Storfyrste er opprinnelig en betegnelse for en suveren monark. Tittelen ble først brukt om herskerne i Kievriket, senere i Vladimir-Susdal og Moskvariket til 1547, da de tok tittel av tsar. Tittelen ble også brukt av Litauens hersker, og etter unionen med Polen i 1386 (Polen-Litauen) var Polens konger også storfyrster av Litauen. Finland var storfyrstedømme med den russiske keiseren som storfyrste i tiden 1809–1917.
I huset Romanov brukes fra 1886 storfyrste- og storfyrstinnetittelen av de av familiens medlemmer som er direkte etterkommere av en keiser (til 1721 tsar) i inntil annet ledd. Tidligere ble alle etterkommere av keiseren titulert storfyrste.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.