brun bjørnespinner

Brun bjørnespinner er en relativt stor sommerfugl med et vingespenn på 45–71 mm og karakteristiske vingetegninger. Forvingene er sjokoladebrune med brede, gulhvite strekmønstre. Bakvingene er oransjerøde med blåsvarte flekker. Hodet og forkroppen (thorax) er brun, mens bakkroppen er rød med en svart strek på flere av leddene. Variasjon i både farge og mønster forekommer, for eksempel kan noen individer ha nesten helt gulhvite forvinger, mens andre har helt brune.

Brun bjørnespinner er en nattaktiv sommerfugl. Den lever i ulike åpne og halvåpne biotoper som enger, strender, lyngheier, myrer og hogstflater.

Sommerfuglen har én generasjon i året og de voksne er aktive fra juli til midten av august. Arten har flere forsvarsmekanismer. Blir den skremt mens den sitter stille slår den ut forvingene slik at de sterkt fargede bakvingene kommer til syne, eller den begynner å hoppe og flakse med vingene. Antagelig er den også giftig slik at denne adferden fungerer som en advarsel til mulige predatorer.

Hunnen legger flere hundre egg i grupper, gjerne på undersiden av bladene til vertsplantene. Disse klekkes etter 10–12 døgn. Larvene vokser noe frem mot høsten, men vokser lite mens de overvintrer. Om våren gjenopptar de vekst og utvikling. Larvene lever på og av ulike urter, busker og trær som for eksempel brennesle, selje og bjørk. Når larven er fullvoksen en gang i juni, finner den et sted hvor den forpupper seg i en gråaktig kokong. Etter tre til fire uker klekker puppen, og det voksne individet kryper ut.

I Norge er brun bjørnespinner vanligst på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, men det er forekomster langs kysten av Nordland, og den er påvist helt nord til Tromsø. Arten finnes også i store deler av Europa, Midtøsten og østover i Russland mot Kina, Korea og Japan, samt i Nord-Amerika.

• sommerfugler
• bjørnespinnere