stjerneskilpadde

Det ovale ryggskjoldet blir inntil 26 centimeter hos hannen og 32 centimeter hos hunnen. Det skal visstnok være funnet individer med 50 centimeter langt skjold. Ryggskjoldet er sterkt hvelvet, med omtrent vertkale sidekanter og dekket av nesten pyramideformete hornplater. Hver hornplate har et gult sentrum, og fra dette stråler det ut 6–12 tynne, gule striper i stjernemønster på en mørkebrun eller svart bakgrunn. Bukskjoldet er velutviklet, svakt oppoverbøyd foran og har et dypt innhakk i bakkant. Også bukskjoldet har stjernemønster. Sideplatene har ufullstendig stjernemønster.

Hodet er middels stort, og snuten stikker ikke ut. Overkjeven har en liten krok, Hodet er gult eller gulbrunt med brune kjever. Også beina og halen er gule eller gulbrune.

Hannen er betydelig mindre enn hunnen, har lengre og tykkere hale og mer konkavt bukskjold.

Arten finnes i India, Pakistan og Sri Lanka. Østgrensen går gjennom Orissa, mens den vestlige grense går i Sindh, Pakistan. I nordvestlige deler av India er utbredelsen mer oppsplittet. Individer i nord er større enn mer sørlige individer, med unntak av bestanden på Sri Lanka som har de største eksemplarene.

Stjerneskilpadden finnes i flere ulike landskapstyper fra tropisk løvskog til tørr savanne. Den synes imidlertid å trenge tilgang på noen vannforekomster. Den er vanlig i menneskepåvirkete landskaper, som jordbruksarealer og områder med hekker og plantasjer.

Arten regnes som sårbar. De viktigste trusler mot bestandene er habitatødeleggelse og menneskelig beskatning. Den er populær i illegal handel med eksotiske hobbydyr. Man regner med at mellom 10 og 20 tusen individer blir innsamlet årlig i India, og av disse blir cirka 3000 konfiskert av myndighetene, noe som gjør den til den tallmessig mest beslaglagte skilpadde i ulovlig handel.

I fangenskap er den krevende, og mange dør av sykdommer, særlig respirasjonssykdommer.

Kjøttet av arten er en populær matressurs, og den blir i tillegg brukt i tradisjonell kinesisk medisin.

Stjerneskilpadden er mest aktiv i monsunsesongen, da den kan være på vandring hele dagen. I tørketiden er den bare aktiv tidlig på morgenen eller om kvelden. Midt på dagen holder den seg skjult under busker og trær. I kjølige deler av utbredelsesområdet kan den være inaktiv i vintermånedene. Den kan tåle lange perioder uten å spise.

Arten er planteeter og lever av gress, blomster, nedfallsfrukter og blad av sukkulenter. Den bidrar gjennom sin beiting til å spre frø av ulike planter. Av og til kan insekter og åtsler inngå i dietten.

Paringen skjer i regntiden fra midten av juni til midten av oktober. Reiret er flaskeformetog cirka 10–15 centimeter dypt. Det graves ut mellom april og november, og kullet består av 2–10 egg. Vanligvis legger hunnen to kull hvert år, men unntaksvis kan antall kull komme opp i ni. Eggene er 38–52 millimeter lange og 27–39 millimeter brede, og vekten er 12-21 gram. Klekkingen skjer etter 140–150 (90–180) dager.

Avkommet blir hanner ved eggtemperaturer på 28–30 grader Celsius, mens egg som utvikler seg ved 31–32 grader gir hunner. Nyklekte unger veier 25–45 gram, og ryggskjoldet er 35 millimeter langt. Ungene kan oppholde seg i reiret til bakken fuktes av regn.

Hunnene blir kjønnsmodne etter 8–12 år, hannene etter 6–8 år.

• landskilpadder
• skilpadder