Stikkmygg. Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stikkmygg som suger blod fra menneske.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stikkmygg er en familie av insekter i ordenen tovinger. Det er omtrent 3450 arter som er kjent i verden, i Norge finnes 38. Det som i dagligtalen ofte omtales som mygg, er egentlig stikkmygg.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Culicidae

Beskrivelse

Stikkmygg er lette å kjenne igjen på sin smale kropp, tynne ben, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell.

Levevis

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at det er vanskelig for mennesker å ferdes der.

Næring

Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere. For at blodet ikke skal koagulere sendes spytt inn i såret.

Forplantning

Eggene legges i eller ved vann, og larvene utvikles i vann. Larvene må ha oksygen fra luften, derfor må de av og til opp til overflaten. Stikkmygg i slekten Aëdes overvintrer på eggstadiet, mens stikkmygg i slektene Culex og Culiseta overvintrer som voksne individer.

Sykdom

Stikkmygg overfører mange farlige sykdommer: malaria (slekten Anopheles), gul feber (slekten Aëdes) og elefantiasis (slekten Culex).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

stikkmygg
Culicidae
Artsdatabanken-ID
20930
GBIF-ID
3346

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg