Stikkeveps. Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men gjerne også syltetøy, brus og råtnende frukt. Her forsyner flere veps seg av en pære.
Stikkeveps er en insektfamilie i ordenen årevinger. Det er kjent omtrent 100 arter i verden, hvorav 13 er fra Norge. Størst er geithams, en art som hadde vært antatt utryddet 95 år i Norge, da den ble gjenfunnet i 2007 i Eidskog i Hedmark.
Kroppen er umiskjennelig farget i gult og svart, og vingene er foldet på langs når vepsene sitter i ro. De er utstyrt med en giftbrodd som står i forbindelse med en giftkjertel. Vanlige stikkeveps er slektene Vespa, Vespula og Dolichovespula, som er lette å skjelne fra andre veps fordi bakkroppen er skåret tvert av foran og skilt fra brystet ved en kort stilk.
De norske artene lever alle i samfunn, der dronningen er en fruktbar hunn, arbeiderne er ufruktbare hunner og dronene er hanner. De unge dronningene blir befruktet straks etter at de er ferdig utviklet om sommeren, og overvintrer. De andre, inkludert den gamle dronningen, dør om høsten.
Dronningen begynner tidlig om våren å bygge nytt reir. Fjorårets bol blir aldri brukt om igjen. Den første tiden må den både bygge og sørge for mat til yngelen. Senere kommer det til en rekke arbeidere, som gjerne er meget små. Etter dette flyr dronningen ikke ut igjen, og hennes eneste oppgave blir å legge egg. Utover sensommeren og høsten utvikles hanner og nye hunner, mens produksjonen av arbeiderne stopper opp. Store bol kan inneholde 2000 individer, men kan produsere 12 000 arbeidere på ett år. Hver arbeider lever nemlig bare noen uker.
Et utbygd vepsebol består av en rekke vannrette kaker som henger i lag under hverandre. De er bundet sammen ved små strenger. Hver kake består av mange små celler. Reiret er dekket av et hylster som består av tynne, papirlignende lag. I hylsteret er det hull der dyrene kan fly ut og inn. Byggemateriale til reiret får vepsen ved å gnage løs vedfibre fra tregjenstander og tygge dem sammen til et slags papir. Reiret henger fritt i trær eller busker, eller det kan være skjult i jorden eller inne i hus.
Larvene er hvite, fotløse og blinde. De fôres med insekter, kjøtt fra åtsler og annet som arbeiderne fanger og tygger til en grøt. Arbeiderne inntar bare flytende næring i form av et oppgulpet, sukkerholdig sekret fra larvene i bolet, nektar fra blomster og annet søtt.
De vepsene som oftest bygger bol i hus og jorden nær hus er tysk veps og jordveps. Begge kan bygge bol enten over eller under jorden. Det er uheldigvis disse vepsene i Norge som er mest aggressive, har sterkest gift og størst antall individer i bolet.
Tre av våre arter snylter hos andre stikkeveps. Disse såkalte gjøkvepsene mangler arbeidere og bygger ikke bol selv. Rosettveps er slankere og bygger mindre bol uten det ytre hylsteret. Murervepsene, som er solitære, regnes av noen til samme familie som stikkeveps.
Vepsedronningen kan stikke selv under dvale om vinteren. Dronene, altså hannene, mangler stikkebrodd. Det er arbeiderne som stikker om sommeren og høsten. Siden brodden ikke blir sittende igjen, kan vepsen (i motsetning til biene) stikke flere ganger. De går kun til angrep når de føler seg truet. Farligst er det hvis man uforvarende river ned et vepsebol, eller løfter en stein med vepsebol under.
De fleste personer tåler vepsestikk godt, selv om det gjør vondt. Reaksjonen starter oftest med en blemme og rødhet på stikkstedet, som etter noen dager går over i blått og gult. Kalde omslag og kortisonkrem demper ubehaget på stikkstedet. Normalt vil en person kunne tåle inntil 50 stikk før en livstruende situasjon kan oppstå. Noen har overlevd fint med 200 stikk. Unntak er stikk i munnen, rett i en blodåre (halsen), eller allergi mot vepsestikk. Ved vepse- eller bistikk i munnen eller tungen, eller ved et stort antall stikk, bør pasienten til lege eller sykehus snarest mulig. Tabletter mot huggormbitt kan lindre noe.
Ved allergi kan stikket raskt føre til hevelser både rundt og langt fra stikket. Et elveblestliknende utslett kan bre seg over hele kroppen, personen kan få pustebesvær og blodtrykksfall. Behandling med antihistaminer er påkrevd. I verste fall kan personen gå inn i allergisk sjokk. Faren for dette er størst om man gjennom livet har hatt stadig kraftigere reaksjon på stikk. Allergisjokk virker hurtig, allerede minutter etter stikket kan man miste bevisstheten, og halvparten av de som dør, dør innen en halv time etter stikket. Utsatte personer bør alltid gå med en engangssprøyte med adrenalin som settes i låret umiddelbart etter stikket.
Hvert år omkommer én til to personer i Norge som følge av vepsestikk. Hyposensibilisering kan gi god beskyttelse mot senere stikkreaksjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.