samlenavn for flere amerikanske, asiatiske og europeiske arter med torner i slekten Ribes i ripsfamilien, samt kulturformer av disse. Det er en busk med barktorner og med grønne, gule, røde eller hvite bær av forskjellig størrelse. Stamart for europeiske sorter er Ribes uva-crispa, som finnes forvillet til Trøndelag. Kan dyrkes til og med Nordland. Mange sorter som nå dyrkes hos oss, kan føres tilbake til krysninger mellom Ribes uva-crispa og to amerikanske arter, her er bærstørrelse og kvalitet kombinert med hardførhet og resistens mot melduggsoppen stikkelsbærdreper.
Bærene er rike på pektin, inneholder noe betakaroten (240 μgram/100 g) og en del vitamin C (ca. 32 mg per 100 g). Stikkelsbær ble tatt i kultur tidligere enn rips og solbær – i Frankrike visstnok allerede på 1200-tallet; i Norge fra sist på 1600-tallet.