sterkt troende

vanlig betegnelse på et religiøst parti på Vestlandet på midten av 1800-tallet. I opposisjon mot haugianerne betonte de troen og rettferdiggjørelsen i stedet for boten og helliggjørelsen og hevdet at «det er umulig for et Guds barn å falle ut av sin nådestand». Deres leder var Knud K. Spødervold. Retningen eksisterer fremdeles i Kristiansand og på Egersund-kanten, vanligvis kalt «lomelendinger» etter sin leder i 1880-årene, Bernt B. Lomeland. Se Samfundet.