stemma

Også kjent som: plur. -er el. stemmata
Uttale: stˈemma
Etymologi: lat.-gr. 'krans; stamtre'

stamtrelignende oppstilling som viser forholdet mellom de forskjellige versjoner av samme litterære verk (særlig i håndskrifter, før boktrykkerkunsten) med hensyn til alder, avskrift, opphav o.l. Stemma-metoden tilskrives vanligvis den tyske forsker Karl Lachmann (1793–1851), men det første stemma ble oppstilt av svensken C. J. Schlyter i 1827.