opprettstående, rektangulær steinplate, kjent i Egypt og Mesopotamia fra 3. årtusen f.Kr., i Hellas fra mykensk tid. Den kunne enten markere politiske begivenheter som overenskomster, lover osv., eller den ble brukt som gravmonument. I begge tilfeller var det vanlig å innrisse en tekst på stelen (f.eks. lovtekster på steler av politisk karakter, eller de dødes navn på gravstele). I tillegg var stelene gjerne forsynt med dekorasjoner i maleri eller relieff. Kunstnerisk høyt stod de greske og særlig de attiske stelene. Disse var i arkaisk tid langsmale og kronet av en sfinks, senere av en palmett. De døde var avbildet med navneinnskrift. I klassisk tid ble stelene bredere og etter hvert så pompøse i utformingen at det i Athen ble nedlagt «luksusforbud» mot bruken i 317 f.Kr. I andre deler av Hellas eksisterte steler til inn i romersk og oldkristen tid.