Stavverk er den eldste byggeteknikken i tre og en fellesbetegnelse for skjelettkonstruksjoner med staver som integrert bygningsdel, også kalt stolpekonstruksjon. Det er en type skjelettarkitektur, opprinnelig basert på bærende, jordgravde stolper eller staver, med mellomrommene utfylt av stående, lettere planker. Systemet er mest kjent fra stavkirkene, men også fra andre trebygg.
stavverk
Borgund stavkirke, reist ca. 1150, abside og svalgang noe senere (etter Henrik Bull, gjengitt i: Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz: Stav og laft i Norge)
Haltdalen stavkirke, et eksempel på en mindre stavkirke med stolper kun i hjørnene av konstruksjonen.
Konstruksjon
Eksisterende byggverk stammer fra middelalderen, og har sine røtter tilbake til steinalderens pålehus. Tidlige utgaver har stolper satt ned i jorden, men i forbindelse med stavkirkene, ble teknikken utviklet til å omfatte avstivninger, slik at nedgraving av stavene og den medfølgende råten ble unngått. Dermed står stolpene på svill, syllstokk, og danner en ramme med denne, som øverst fullføres og sammenbindes med en horisontal bjelke, en stavlægje. Feltet mellom syllstokk og stavlægje fylles ut ved veggtiler, også kalt veggplank. I mindre kirker, som for eksempel Haltdalen på Sverresborg, står stolpene bare i hjørnene. I større kirker står stolpene også mellom hjørnene. Av og til kan de være utformet som mellomstav: en mellomting mellom hjørnestav og veggtile. Ved større kirker, som for eksempel Borgund stavkirke, bæres svillene av grunnstokker: en bunnramme som bærer staver i et forhøyet midtrom, og som stikker utenfor dette og bærer omgangens sviller. Horisontale og vertikale vinkler i konstruksjonene kan være avstivet med bueknær. Som byggemateriale er malmfuru foretrukket.
Bruk
For vanlig husbygging ble stavverk forlatt i vikingtiden. Byggverk som datidens skåle, ble forlatt til fordel for det mer solide og lunere bygg i laftverk. Konstruksjoner av stavverkkarakter ble i Norge beholdt i grindbygg og i kombinasjon med laft i form av en sval, som gjerne ble lagt utenpå stuehus og loft. Skjelterhus er også et eksempel på slik stavkonstruksjon. Et par eksempler på verdslige bygg i stavverk, ofte kombinert med lafteverk, er Finnes-loftet på Voss (omkring 1250), Staveloftet fra Ål (omkring 1250), nå på Hallingdals folkemuseum i Nesbyen, i tillegg til et loft på Havsten, Gransherad fra 1600-tallet. Det er i tillegg funnet rester av stavverkshus fra yngre steinalder i Tyskland: i Federseemoor, Taubried og Aichbühl.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Arne Berg: Finnesloftet på Voss, Fortidsminneforeningens årbok 1969 ss. 170-73.
- Arne Berg: Reising av stavkonstruksjonar, Norveg 27, Oslo 1984.
- Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz: Stav og laft i Norge, Oslo 1969; KLNM XVII sp. 84–95.
- Håkon Christie: Stavkirkene – Arkitektur, «Norges kunsthistorie», I, Oslo 1981, ss. 188–203.
- Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 ss. 42 ff. og 173.
- Roar Hauglid: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976, s. 11.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.