Australske Tatiana Grigorieva i aksjon under en konkurranse i Melbourne 2006. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Stavsprang er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett, som består av høydehopp over en horisontal list med hjelp av en bøyelig glassfiberstav. Det er også en deløvelse i tikamp utendørs og sjukamp innendørs for menn.
World Athletics (tidligere IAAF) skiller ikke innendørs og utendørs stavsprang som separate øvelser. Verdensrekorden med høyest hopp er dermed gjeldende verdensrekord uavhengig av om det ble gjort innendørs eller utendørs.
Det er tillatt med staver av hvilket som helst materiale, diameter og lengde. I praksis benyttes nå cirka 5 meter lange og sterkt bøyelige glassfiberstaver, som gir en katapultvirkning og hjelper hopperen over listen. Ved hoppstativet er en nedsenket stavkasse, som fra bakkenivå skråner nedover til et stoppbrett som staven stemmes mot i opphoppet. Listen er sirkelrund, 4,5 meter lang og laget av glassfiber eller annet passende materiale med en vekt på 2,25 kilo. Den hviler med sine flate ender på to knekter festet til innsiden av hvert sitt stativ, slik at den faller lett ned ved berøring. Bak stativet er et landingsfelt på minst 5×5 meter dekket av tykke matter. Tilløpsfeltet er 1,22 meter bredt og minst 40 meter langt.
Sergej Bubka i stavkonkurransen under VM i Göteborg 1995, som han vant. Han regnes som verdens fremste stavhopper gjennom tidene med ett OL-gull, seks strake VM-gull utendørs og totalt 35 verdensrekorder.
Før konkurransestart skal deltakerne informeres om begynnerhøyden og de påfølgende høyder. Listen heves minst fem centimeter per omgang (i tikamp alltid ti centimeter). Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder de måtte ønske. Etter et mislykket forsøk kan dessuten resterende forsøk (ett eller to) spares til senere høyder.
Forsøket er mislykket hvis listen rives ned av hopperen, eller hopperen berører bakken eller landingsfeltet bak stavkassen med kropp eller stav uten først å ha klart høyden. Etter satsen er det forbudt å klatre oppover staven, det vil si at hopperen ikke må flytte på øverste hånd eller flytte nederste hånd forbi den øvre.
Hopperen er utslått etter tre riv i rekkefølge og får sitt høyeste godkjente hopp som resultat. For rangering av deltakere som stopper på samme høyde, se høydehopp.
Stavsprang har tradisjoner tilbake til det gamle Hellas. På De britiske øyer og i Nederland ble staver brukt i en form for lengdehopp for å komme over bekker, kanaler og lignende. Fra slutten av 1700-tallet ble staven også brukt til høydehopp, og i 1870-årene ble stavsprang en del av friidrettsprogrammet i Storbritannia. Man brukte da tunge trestaver med stålspiss, og det var vanlig å klatre oppover staven før listen ble passert. Da dette ble forbudt ved århundreskiftet, ble mer bøyelige staver av bambus vanlig. Etter andre verdenskrig ble disse avløst av stålstaver, før innføringen av glassfiberstaven revolusjonerte øvelsen rundt 1960.
Stavsprang er olympisk øvelse for menn fra Athen 1896. For kvinner noteres offisielle verdensrekorder fra 1995, og stav er kvinneøvelse utendørs i EM i fra 1998 i Budapest, VM i fra 1999 i Sevilla og OL fra 2000 i Sydney. Stavsprang er også en øvelse i innendørs friidrett, for kvinner fra EM i 1996 i Stockholm.
I Norge har NM i utendørs stavsprang blitt arrangert for menn fra 1896 og for kvinner fra 1996. Carl Albert Andersen tok tredjeplass i stav i OL i 1900, og Charles Hoff satte fire verdensrekorder i 1920-årene med beste resultat 4,25 meter. Den utøveren som har vunnet NM i stavsprang flest ganger er Trond Barthel, han vant totalt 11 ganger.
Verdensrekorden er 6,22 meter, satt innendørs av svensken Armand Duplantis i Clermont-Ferrand i Frankrike 25. februar 2023. For kvinner er verdensrekorden 5,06 meter, satt av Jelena Isinbajeva fra Russland i 2009.
Den norske rekorden for menn er 6,00 meter satt av Sondre Guttormsen i New Mexico i mars 2023. Den norske rekorden for kvinner er 4,70 meter satt av Lene Retzius i Geneve i juni 2022.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.