vitenskapen om politikk, også kalt politologi; i engelsktalende land brukes betegnelsen political science, i fransktalende science politique, og i tysktalende Staatswissenschaft eller Politologie. Faget har røtter tilbake til antikken, men som en empirisk orientert vitenskap vokste det frem i Sentral-Europa og USA på slutten av 1800-tallet. I Norge ble statsvitenskap først etablert som et universitetsfag etter den annen verdenskrig. Ved Universitetet i Oslo ble det gitt adgang til å ta magistergraden 1947 og embetseksamen (cand.polit.) 1968. Universitetet i Bergen innførte embetseksamen 1967, men i de statsvitenskapelige delfag sammenlignende politikk og offentlig administrasjons- og organisasjonskunnskap. Det undervises også i statsvitenskapelige fag og emner ved øvrige universiteter og høyskoler.
Siden midt i sekstiårene har statsvitenskapsstudiet hatt en betydelig vekst i studenttilgangen, og statsvitenskap er blitt et av de store universitetsfag. Blant dem som tar hovedfag i statsvitenskap, arbeider den største delen i statlig og lokal forvaltning. Den nest største gruppen arbeider innen forskning og høyere undervisning; i det første tilfelle både ved universiteter og høyskoler og ved institutter som driver oppdragsforskning. Mindre grupper arbeider i massemediene, i den videregående skole og annen undervisning og i interesseorganisasjoner. Noen arbeider også i det private eller offentlige næringsliv, spesielt i større bedrifter.
Statsvitenskapens viktigste emneområder er empirisk og normativ politisk teori, politisk atferd (valg, folkemening, massemedier, interesseorganisasjoner o.l.), offentlig politikk og administrasjon, og internasjonal politikk og internasjonale forhold mer allment. Politisk atferd og offentlig politikk og administrasjon studeres både i nasjonale sammenhenger og sammenlignende. Internasjonaliseringen gjør at de to emneområder, men særlig det andre, til dels blir en del av studiet av internasjonal politikk.