statsvitenskap

Statvitenskap er det vitenskapelige studiet av politikk, og i forlengelsen av det studiet av staters institusjonelle oppbygning, organisering og samhandling med hverandre.

Statsvitenskapen deles noen ganger opp i underliggende disipliner, som for eksempel studiet av internasjonal politikk, politisk teori, sammenliknende eller komparativ politikk og studiet av offentlig politikk og administrasjon, herunder også organisasjonsteori. Internasjonaliseringen gjør at de to siste emneområdene, men særlig det andre, til dels blir en del av studiet av internasjonal politikk.

I engelsktalende land brukes betegnelsen political science, i fransktalende science politique, og i tysktalende Staatswissenschaft eller Politologie. Faget har røtter tilbake til antikken, men som en empirisk orientert vitenskap vokste det frem i Sentral-Europa og USA på slutten av 1800-tallet. I Norge ble statsvitenskap først etablert som et universitetsfag etter andre verdenskrig. Ved Universitetet i Oslo ble det gitt adgang til å ta magistergraden i 1947 og embetseksamen (cand.polit.) i 1968. Universitetet i Bergen innførte embetseksamen i 1967, men i de statsvitenskapelige delfagene sammenliknende politikk og offentlig administrasjons- og organisasjonskunnskap. Det undervises også i statsvitenskapelige fag og emner ved øvrige universiteter og høyskoler.

Siden midt i sekstiårene har statsvitenskapsstudiet hatt en betydelig vekst i studenttilgangen, og statsvitenskap er blitt et av de store universitetsfagene. Blant dem som tar hovedfag i statsvitenskap, arbeider den største delen i statlig og lokal forvaltning. Den nest største gruppen arbeider innen forskning og høyere undervisning. I det første tilfellet både ved universiteter og høyskoler og ved institutter som driver oppdragsforskning. Mindre grupper arbeider i massemediene, i den videregående skole og annen undervisning og i interesseorganisasjoner. Noen arbeider også i det private eller offentlige næringsliv, spesielt i større bedrifter.