i Norge politisk utnevnt embetsmann som i departementene rangerer nest etter statsråden, ved Statsministerens kontor nest etter statsministeren. Embetet ble innført 1947 som en avlastning for statsrådene i deres politiske arbeid. Opprinnelig var derfor statssekretæren bare overordnet embetsverket i politiske saker, ikke i administrative. Etter hvert er imidlertid statssekretæren innad i det enkelte departement blitt en reell visestatsråd, med både politisk og administrativ myndighet. Også utad opptrer statssekretæren nå i det vesentlige som visestatsråd. Han eller hun kan dog ikke fungere som formell visestatsråd og representere statsråden i Stortinget eller i statsråd hos Kongen. Forslag om å gi statssekretæren en slik status er blitt avvist.
Opprinnelig var det én statssekretær i hvert departement, men det er blitt vanligere å ha flere; ved Statsministerens kontor er det (2009) sju statssekretærer. En statssekretær er knyttet til den statsråd vedkommende tjenestegjør under og må gå av sammen med denne. I de fleste tilfeller vil en statssekretær også tilhøre samme parti som statsråden; ved de senere års koalisjonsregjeringer har det vært praksis at alle partiene har en statssekretær ved Statsministerens kontor. Normalt vil den enkelte statsråd selv utpeke sin statssekretær. Det har imidlertid vært en økende tendens til at valget av statssekretærer blir vurdert i en større politisk-representativ sammenheng (landsdel, kjønn, alder o.l.).
Noen fast statssekretærrolle har ennå ikke utkrystallisert seg. Noen statssekretærer fungerer mest som generelle administratorer, andre får ansvaret for bestemte saksområder innen sitt departement, atter andre blir satt til å ta seg av interdepartementalt samarbeid, noen får mer utadrettede og PR-pregede oppgaver, og en del kan også bli kontaktledd til parti og stortingsgruppe.
Tittelen statssekretær ble i Norge før 1926 brukt om statsrådssekretæren (en stilling som forsvant 1969). Også i andre land brukes tittelen; i USA om utenriksministeren (Secretary of State), i England om flere statsråder (Secretary of State for Foreign Affairs, for Health and Social Welfare osv.). I Sverige brukes tittelen omtrent som i Norge; den svenske statssekretær har imidlertid særlig ansvar for sitt departements forhold til Riksdagen. Den svenske statssekretærordning var i stor grad mønster for den norske.