Som ledd i den liberale opposisjonens kamp for å gjennomføre et parlamentarisk styresett vedtok Stortinget 1871, 1874, 1877 og 1880 at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets forhandlinger, hver gang nektet kongen sanksjon. 1880 vedtok Stortinget etter Johan Sverdrups forslag at beslutningen skulle være gjeldende Grunnlov. Kongen og regjeringen nektet å medvirke til gjennomføringen av dette vedtaket, og dermed begynte den harde politiske strid som førte til riksretten mot regjeringen Selmer, oppnevnelsen av «aprilministeriet» 1884 og dannelsen av landets første venstreregjering under Johan Sverdrup i juni samme år. 1. juli 1884 sanksjonerte kongen beslutningen om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger.