betegnelse som i Norge og det øvrige Skandinavia brukes om den samlede regjering når den møtes for å fatte offisielle beslutninger, i Norge også om enkeltministere (unntatt stats- og utenriksminister).
Statsrådsmøter
I Norge finner statsrådet sted på Slottet under Kongens (evt. kronprinsregentens eller statsministerens) forsete, som regel én gang i uken (fredag). Formelt er de beslutninger som her fattes, såkalte kongelige resolusjoner, Kongens egne. Reelt er de imidlertid regjeringens, eller den enkelte statsråds. Beslutningene er altså politisk fattet forut for statsrådsmøtene, enten i de enkelte departementer eller, i viktigere saker, i regjeringskonferanser; disse holdes vanligvis to ganger i uken, mandag og torsdag. De saker som skal opp i statsråd, blir gitt en siste behandling av regjeringen i forberedende statsråd dagen før et statsråd.
Statsrådsbeslutninger må kontrasigneres av statsministeren, i militære kommandosaker av forsvarsministeren; dette gjøres for å frita Kongen for personlig ansvar for de beslutninger han formelt fatter. Fra statsrådsmøtene føres en protokoll, som regjeringsmedlemmene undertegner (se Statsrådsprotokollen).
Det er ikke faste regler for hva slags saker som må behandles i statsråd. Visse saker skal imidlertid etter Grunnloven behandles i statsråd, f.eks. embetsutnevnelser og -avskjedigelser, benådninger, provisoriske anordninger, kirkelige anordninger og traktatinngåelser. For øvrig kreves det bare at «Sager af vigtighed» (§ 28) må tas opp i statsråd. Det gjelder bl.a. fremleggelse av lovproposisjoner og sanksjonering av lovvedtak. Statsrådet er beslutningsdyktig når halvparten av dets medlemmer er til stede.
De enkelte statsråder
Ifølge Grunnloven velger Kongen selv sine statsråder. Siden parlamentarismens innførelse (1884) har i praksis den fremtidige statsminister ledet regjeringsdannelsen; han eller hun er igjen utpekt av den eller de største partigrupperinger i Stortinget. Grunnloven sier (§ 12) at regjeringen minst må bestå av en statsminister og sju andre medlemmer. I 2006 bestod den av 19 medlemmer. Medlemmene av statsrådet må være norske statsborgere. Over halvparten må være medlemmer av statskirken; kirkeministeren skal tilhøre kirken. Nære slektninger (foreldre/barn, søsken, ektefelle) kan ikke samtidig sitte i regjeringen.