benevnelse brukt om de statlige organer når disse sees i lys av de styringsfunksjoner de har i et politisk system. Man taler om tre statsmakter: den regel-lagende (lovgivende), den regel-iverksettende (utøvende) og den regel-kontrollerende (dømmende). I Norge er Stortinget det viktigste regel-lagende organ; regjeringen og den offentlige administrasjon er de viktigste organer når det gjelder å iverksette Stortingets vedtak; domstolene er sentrale organer når det gjelder kontrollen av at reglene (lovene) blir fulgt. Iblant tales det om presse/media som «den fjerde statsmakt». Det tenkes da på dennes rolle som opinionsformidler og -skaper; noen styringsfunksjon har den ikke.