kirke som er administrert av statsorganer og økonomisk underholdt av staten eller av stat og kommuner. Gjennom kirkens historie har det eksistert en rekke ulike statskirkeordninger, fra senantikkens keiserlige styring av kirkens liv og lære fra Theodosius I av, via fyrstenes svært detaljerte styring av særlig de protestantiske kirkene på 1600- og 1700-tallet, til dagens norske statskirkesystem der kirkelige organer har utstrakt selvstyre i en rekke viktige saker.
Statskirkesystemet har i de siste hundreårene stått sterkere i protestantiske enn i katolske land. Men også innen den romersk-katolske kirke har paven i enkelte tilfeller måttet avgi betydelig myndighet til statlige organer, bl.a. i Spania under Franco-tiden. Etter hvert er statskirkeordningen blitt opphevet i mange land. Russland hadde statskirke inntil revolusjonen i 1917, Frankrike hadde katolsk statskirke frem til 1905. I Skandinavia har statskirken holdt stand, men i Sverige ble stat og kirke atskilt ved årtusenskiftet.
Norge
Statskirkeordningen i Norge kommer formelt til uttrykk gjennom grunnlovens § 2, som fastholder lutherdommen som statens religion. Politisk kommer den særlig til uttrykk ved at Kongen i Statsråd utnevner biskoper og proster (etter innstilling fra kirkelige organer), og ved at Stortinget vedtar kirkelige lover.
Forholdet mellom stat og kirke i Norge er utredet flere ganger etter den annen verdenskrig. De siste utredningene er kommet fra det kirkelig oppnevnte utvalget ledet av Trond Bakkevig i 2002 (Samme kirke – ny ordning) og fra det offentlig oppnevnte utvalget ledet av Kåre Gjønnes i 2006 (Staten og Den norske kirke). Begge disse utredningene har foreslått en avvikling av statskirkesystemet, samtidig som en del særordninger for Den norske kirke som religionssamfunn bevares. Forsvarere av statskirken i Norge har ofte lagt hovedvekt på at det statlige overoppsynet bidrar til å sikre demokratiet innen kirken på en bedre måte enn det kirkens egne demokratiske prosesser gjør. Motstandere har hevdet at ordningen er en anakronisme i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.
I april 2008 ble det inngått tverrpolitisk forlik i Stortinget om endringer av statskirkeordningen. Forliket legger blant annet opp til at retten til utnevnelse av biskoper og proster overføres til kirkelige organer etter at det i perioden 2009–11 er gjennomført demokratireformer i kirken. Se nærmere under Kirken (Statskirkeordningen). – Se også Den norske Kirken.