statshemmelighet

Statshemmelighet er et forhold som er besluttet holdt hemmelig overfor en annen stat av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Utgangspunktet er at opplysningen må være så lite kjent at den både ansees og blir behandlet som en hemmelighet. Formell gradering er et moment, men ikke et krav. Dreier det seg om opplysninger som er offentlige etter for eksempel offentlighetsloven eller miljøinformasjonsloven, vil de i seg selv aldri bli å betrakte som hemmelige, selv om de ikke er kjent utad.

Det kan omfatte forsvars-, sikkerhets eller beredskapsmessige forhold; opplysninger om de øverste statsorganers virksomhet; forholdet til andre stater; sikkerhetsopplegg for ambassader og større arrangementer; opplysninger om samfunnets infrastruktur eller norske naturressurser.

Den som røper statshemmeligheter eller medvirker til dette kan straffes med fengsel i inntil 3 år, jamfør straffeloven § 123. Hvis overtredelsen regnes som grov, kan fengsel i inntil 15 år anvendes, jamfør samme lov § 124. En overtredelse vil gjerne være grov dersom gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse; om hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste eller arbeid; om hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller en terrororganisasjon, eller om en betydelig skade er påført.

Allerede det uberettiget å sette seg i besittelse av statshemmeligheter er straffbart etter §§ 121-122 som ulovlig etterretningsvirksomhet, og kan straffes med inntil 10 år i fengsel.

I Høyesterett i 1979 (Rt-1979-1492) ble flere personer domfelt i den såkalte Listesaken for å samle inn et omfattende materiale om politiets overvåkingstjeneste, forsvarets etterretningstjeneste og forsvarets sikkerhetstjeneste (blant annet navnelister over ansatte i disse tjenester).

Den 20. juni 1985 ble en byråsjef i Utenriksdepartementet og tidligere statssekretær dømt til 20 års fengsel for salg av statshemmeligheter til Sovjetunionen og Irak.

Sist gang bestemmelsen ble brukt, var i 1999 da en utenrikskorrespondent i Stavanger Aftenblad ble siktet for tidligere å ha overlevert statshemmeligheter til myndighetene i Øst-Tyskland (DDR). Siktelsen ble henlagt i 2001 etter omfattende etterforskning.

I august 2020 siktet Politiets Sikkerhetstjeneste en tjenestemann i Veritas for overlevering av statshemmeligheter til Russland.