stater

Stater var et gresk myntnavn i oldtiden. Det betegnet hovedmynten i vedkommende rikes eller bystats myntsystem.

Stater er verdens første og eldste mynt, slått enten i Ionia eller under kong Alyattes av Lydia (cirka 600 fvt.). Myntene fra Ionia har et panterhode sett frontalt på adversen, mens kong Alyattes' mynter har løvehodet, gjerne med en geitbukk, som kjennetegn. På reversen er kun ett eller to "stempelmerker" etter ambolten de ble slått på. Myntene er delt inn i ulike størrelser, alt etter vekt.

Stater ble også slått under hans sønn, kong Krøsus, som var den siste lydiske konge til Lydia ble erobret av perserne. Disse staterne, sammen med en rekke senere mynter, var helst slått av elektrum, et naturlig metall som består av gull, sølv og litt kobber. Staterer opphørte å bli utmyntet i elektrum cirka 550 fvt. Staterer finnes i en rekke størrelser og vekter, sågar helt ned i 1/96-dels stater. Begrepet stater ble senere overtatt av en rekke greske bystater (poleis).

Sølvstater var i Korint en 3-drakme, men var ellers helst en 2- (didrakme) eller 4-drakme (tetradrakme). Det siste var tilfellet i det etter hvert så utbredte attiske myntsystemet. Filip 2s gullstater (8,6 gram) og Aleksander den stores sølvstater (17,4 gram), etter dette systemet, fikk særlig stor utbredelse.