Sellerirot
Sellerirot
Sellerirot
Av /Shutterstock.
Sellerirot
Sellerirot
Sellerirot
Av /Shutterstock.
utbredelse av selleri
Naturlig utbredelse av selleri (Apium graveolens). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av selleri

Selleri er en toårig urt i skjermplantefamilien. Den er kjent som grønnsak og kulturplante (hageselleri).

Faktaboks

Uttale
sellerˈi
Vitenskapelig navn
Apium graveolens
Beskrevet av
Carl von Linné
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Den viltvoksende planten blir inntil én meter høy og har sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Selleri er en næringskrevende art som vokser vilt langs Europas kyster, og kan finnes forvillet på steder i Norge med mildere klima.

Hageselleri

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Den er en toårig urt, opptil 80 centimeter høy. Robust vekst, stengler og bladstilker med kraftige furer. Bladene er dobbeltfinnete, småbladene lansettformede og tannete. Blomstene er små, grønnhvite og danner en skjerm sammensatt av småskjermer. Fruktene er eggformede med en lengde på om lag 1,5 millimeter.

Sellerirot

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. rapaceum) har en stor, knollformet, knudret og grønn til lysebrun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt. Den brukes særlig i supper, men kan også stekes, kokes eller rives rå til salat. Sellerirot inneholder cirka 11 milligram vitamin C, 460 milligram kalium, 4,2 gram kostfiber, 89 prosent vann, 0,3 gram fett og 27 kilokalorier tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Stangselleri

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. dulce) har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og bladstilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket. Den brukes mest rå i salater eller som tilbehør, men kan også kokes, smørdampes eller stekes. Stangselleri inneholder cirka 8 milligram vitamin C, 320 milligram kalium, 1,6 gram kostfiber, 95 prosent vann, 0,2 gram fett og 16 kilokalorier tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Historie

Selleri er en eldgammel kultur- og medisinplante.

Planten kommer opprinnelig fra Asia, men har vært dyrket i middelhavsområdet i mer enn 3000 år. I antikkens Hellas ble urten ansett som hellig. Romerne verdsatte selleri først og fremst i matlagingen, men planten var også knyttet til overtro og ble forbundet med døden. Romerne spredte sellerien nordover i Europa, og på 1700-tallet var den vanlig å dyrke over store deler av kontinentet.

Innen folkemedisinen er det hovedsakelig frøene som har blitt benyttet. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk. Uttrekk eller olje fra frøene skal blant annet virke vanndrivende, mageregulerende, og stimulere melkeproduksjonen ved amming.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

selleri
Apium graveolens
Artsdatabanken-ID
100274
GBIF-ID
5371879

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg