stør

Støren har fem rekker av benplater langs ryggen, sidene og buken. Munnen er liten og fremskytbar. Snuten har fire lange føletråder. Halens øvre halefinneflik er forlenget i forhold til den nedre; halen er hetereocerk.

Støren gyter i en rekke store elver. Egg og yngel lever i ferskvann og estuarier noen før de vandrer ut i havet. Der lever de på grunt vann i 7 til 15 år før de vandrer opp i elvene for å gyte for første gang. Atlantisk stør regnes derfor som anadrom, og er avhengig av gode vandringsforhold oppover i vassdrag. Det er påvist at den kan vandre over 1000 kilometer oppover elver fra havet. Den returnerer til havet rett etter gyting.

Føden er muslinger, krepsdyr, og mindre fisk og en rekke andre bunnlevende virvelløse dyr. Tilsvarende som for flere andre anadrome fiskearter, så spiser den ikke under oppholdet i vassdrag.

Støren er utbredt i Svartehavet og Middelhavet, og dessuten Atlanterhavet til Finnmark, hvor den nå er svært sjelden. Støren er meget sjelden i norske farvann og er ikke registrert i ferskvann i Norge i moderne tid.

Den vesteuropeiske bestanden er sterkt redusert på grunn av forurensning og av at mange elver er sperret av dammer. Gytebestander finnes nå bare i elvene Ladoga (Russland), Gironde (Frankrike) og Guadalquivir (Spania). Naturlig reproduksjon har vært svært begrenser i senere år, så levende genbank (kultivering) har vært viktig for å unngå utryddelse. Et større internasjonalt restaureringsprosjekt er i gang i Donau, for å reintrodusere atlantisk stør, etter at arten har vært utdødd fra Europas nest største vassdrag i lengre tid.

Rogn fra stør og flere andre størarter er grunnlag for den eksklusive kaviarproduksjon, også omtalt som russisk kaviar.

Fysiske barrierer fra dammer, vannkraftanlegg og sluser er sammen med illegalt overfiske ansett som de største truslene mot atlantisk stør. IUCN oppgir at verdens bestand av kjønnsmodne individer kan ha vært nede i bare 20 til 750 individer.

• stører
• fisk
• trua arter på rødlista

• Puijenbroek, P. med flere (2018). Species and river specific effects of river fragmentation on European anadromous fish species. River Research and Applications.
• ICPDR (2016) Sturgeon 2020 – A program for the protection and rehabilitation of Danube sturgeons