viktig begrep i Ludwig Wittgensteins senere filosofi, hvor det brukes om språkets ulike bruksområder eller bruksformer: det å stille og besvare spørsmål, gi beskrivelser, befale, be, gi løfter osv.
Forskjellige språkspill er ikke bare å forstå som verbale aktiviteter og ordbruk. Hvert språkspill er nødvendig forbundet med et sett av sosiale og individuelle livsformer. Språket blir da totaliteten av språkspillet forbundet med hverandre gjennom komplekse likhetsrelasjoner som Wittgenstein kaller familielikhet. F.eks. er å spørre og å be aktiviteter som både verbalt og sosialt ligner på hverandre; det samme gjelder å be og å befale. Men likheten spørre – befale er ikke den samme som spørre – be eller be – befale.
Språkspill er et ledd i forståelsen av det menneskelige språks natur, da dette ikke kan forstås gjennom felles og spesifikke egenskaper for alt språk.