Sportsdans

Sportsdans. Kim og Cecilie Rygel danser til gullmedalje under verdensmesterskapet i tidans i 1990. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Elena Salikhova

Elena Salikhova danser cha-cha-cha under VM i sportsdans 2012.

Sportsdans er dans drevet som konkurranseidrett. Man konkurrerer tradisjonelt i ti danser delt i grenene standarddanser og latinamerikanske danser. Standarddansene er engelsk vals, tango, wienervals, slowfox og quickstep, de latinamerikanske dansene er samba, cha-cha-cha, rumba, paso doble og jive. Tidans er begge grener kombinert. I hver dans danser flere par samtidig på et stort gulv. Det er først flere utslagsrunder, deretter en semifinale og til slutt finalen. Her rangeres parene av dommerne, og paret med flest førsteplasser vinner dansen. Den endelige rekkefølgen avgjøres ved sammenlagt plassiffer etter fem (eller ti) danser. Det konkurreres også i formasjonsdans, hvor 6–8 par danser sammen, enten i latin eller standard.

Faktaboks

Også kjent som

selskapsdans

Historikk

Moderne konkurransedans har sin opprinnelse i Storbritannia rundt 1900 som såkalt ballroom dancing (på norsk: selskapsdans). VM i standarddanser er arrangert fra 1909, frem til 1921 uten skille mellom amatører og profesjonelle. EM er blitt arrangert fra siste halvdel av 1920-årene. Etter andre verdenskrig ble også latinamerikanske danser mesterskapsgren, senere tidans (VM fra 1969) og formasjonsdans (VM fra 1973). Det internasjonale amatørdanseforbundet, International DanceSport Federation ble stiftet 1957, og skiftet navn til World DanceSport Federation i 2011. Profesjonell dans er organisert i World Dance Council, stiftet i 1950.

I Norge ble den første dansekonkurransen holdt i 1934. Norges Danselærer Forbund ble stiftet i 1935 og drev danseskoler, dansekonkurranser for sine elever og danselærerutdannelse, senere også konkurranser for profesjonister, det vil si dansere med danselærerutdanning. Norges Amatørdanseunion kom i 1938 og ble opptatt som utvalg i Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité i 1976 og særforbund i 1980. De to organisasjonene ble i 1994 sammenslått til Norges Danseforbund, som også har seksjoner for moderne rytmisk dans i form av swing/rock'n roll, freestyle/discojazz og nyere danseformer som blant annet hiphop og salsa. Forbundet har i overkant av 16 000 medlemmer (per 2019). Espen og Kirsten Salberg ble i 1976 de første norske verdensmestere i sportsdans, og norske dansere har vunnet en rekke VM-gull i ulike danseformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg