Sporstoffer er et ord som brukes i to litt ulike betydninger. Det brukes om radioaktive grunnstoffer som det er svært lite av i et annet stoff. Fordi sporstoffene er radioaktive, kan de påvises i liten mengde. Ordet sporstoffer brukes også om ikke-radioaktive grunnstoffer som det er svært lite av i et annet stoff, men at man har analysemetoder som er så følsomme at de kan påvises.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk trace element
Også kjent som

trace element

Sporstoffer hos mennesker, dyr og planter

Mange ikke-radioaktive sporstoffer er nødvendige for det normale forløpet av livsprosessene hos planter, dyr og mennesker.

For mennesker er særlig kobber, sink, kobolt, krom, selen og molybden uunnværlige sporstoffer. De spiller en særlig viktig rolle som katalysatorer ved forskjellige enzymatiske prosesser, og forekommer i organismen i mengder fra noen gram (sink ca. 3 g) til noen få mg (molybden ca. 5 mg). Andre sporstoffer er grunnstoffene tinn, silisium, mangan, arsen, nikkel, kadmium, vanadium, jod og fluor.

Sporstoffene blir tilført organismen fra jorden, enten gjennom vegetabilske næringsmidler, via omveier gjennom andre næringsmidler, eller ved direkte tilsetning, for eksempel jodid til vanlig salt (NaCl) og fluorid til drikkevann.

Sporstoffer som har vist seg nødvendige for plantene, blir i plantefysiologi og gjødslingslære helst betegnet som mikronæringsstoffer (fra engelsk micronutrients). Ett og samme grunnstoff kan opptre som makronæringsstoff hos planter og mikronæringsstoff hos dyr og mennesker, for eksempel magnesium. For store mengder av mikro- og makronæringsstoffer kan på den andre siden føre til forgiftning.

Isotoper i kjemiske reaksjoner

Man bruker begrepet sporstoffer også om isotoper, fortrinnsvis radioaktive, som ved tracerteknikk kan følges eller spores gjennom kjemiske, biologiske eller tekniske prosesser og kan brukes for nærmere studium av slike prosesser. Slike sporstoffer betegnes også tracere eller radioaktive indikatorer (markører) når isotopen er radioaktiv.

Egenskaper

Sporstoffenes anvendelse beror på at isotopene til et grunnstoff forholder seg fullstendig likt kjemisk sett, og derfor følger de med ved alle kjemiske omsetninger. Dersom man tilsetter spor av en radioaktiv isotop av det samme grunnstoffet til et ikke-radioaktivt grunnstoff som skal delta i en kjemisk reaksjon, kan man ved hjelp av den radioaktive strålingen fra den tilsatte isotopen studere hvordan grunnstoffet forholder seg ved reaksjonen, og hvordan det for eksempel blir tatt opp av organismen.

De radioaktive isotopene som brukes for slike formål, er for det meste kunstig fremstilt, blant annet hydrogenisotopen med nukleontall 3, 3H (tritium), karbonisotopen 14C, fosforisotopen 32P og jodisotopen 131I.

Anvendelse

Ved hjelp av sporstoffer kan man følge fotosyntesen i grønne planter ved å innføre plantene i en karbondioksidatmosfære med spor av 14C. Ved hjelp av 32P har man kunnet studere hvordan fosfor fordeler seg i en organisme.

Videre kan sporstoffer blant annet brukes til å bestemme strømningshastigheten i rørledninger, kontrollere blandeprosesser, bestemme slitasjen på lagere og kabler, og undersøke virkningen av smøremidler.

I andre tilfeller er anvendelsen av sporstoffene knyttet til bestemmelse av mengdeforholdet mellom isotoper og dets avvik fra det normale isotopforhold. Den ikke-radioaktive hydrogenisotopen deuterium, 2H, har vært brukt for å studere reaksjoner hvor hydrogen eller hydrogenforbindelser deltar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg