Sporer er formeringsenheter eller hvilestadier som finnes hos mange forskjellige typer organismer. Uttrykket kan brukes i flere forskjellige betydninger.

  1. En formeringscelle, en spesialisert form for spredning
  2. Hvileform som dannes hos visse bakterier, produseres som en respons mot, og er karakteristisk resistent mot, dårlige miljøforhold. Under passende forhold kan slike sporer gi opphav til den aktive, levende formen for organismen.
  3. Et av stadiene hos sporedyr. En spore kan være encellet, tocellet eller mangecellet, tykk- eller tynnvegget, pigmentert eller ikke-pigmentert, bevegelig eller ubevegelig.

Spore som formeringscelle

Sporer er oftest encellede og frigjøres fra mororganismen for å vokse opp til nye individer. Det skjelnes mellom kjønnete sporer, som er oppstått etter en kjernesammensmeltning med påfølgende reduksjonsdeling, og ukjønnede sporer, som utgjør en form for vegetativ formering.

Alger og sopp som lever i vann, har oftest selvbevegelige sporer, såkalte zoosporer (svermesporer) som er forsynt med svingtråder (cilier); mangler disse, kalles sporene aplanosporer. Sporer dannes i de fleste tilfeller (og alltid hos moser og karsporeplanter) i egne beholdere, sporangier, sporehus eller sporesekker, eller de dannes utvendig som for eksempel basidiesporer og konidier hos mange sopper. Hvis alle sporene fra samme organisme er like, kalles dette isospori. Er det to forskjellige typer, betegnes det som heterospori.

Hos protozoer kan zygoten omdannes til en spore, eller sporer kan dannes ved mangedeling (fisjon) av den enkelte zygote. Hos parasittiske protozoer skjer spredning til nye vertsdyr ved sporer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg