Fucus spiralis

Fucus spiralis, spiraltang. Foto fra: Fornæs, Djursland, Danmark

Fucus spiralis

Fucus spiralis, spiraltang. Foto fra: Fornæs, Djursland, Danmark

Spiraltang - Fucus spiralis

Spiraltangen (Fucus spiralis) er en flerårig brun makroalge. Den blir 5-30 cm høy og har todelte greiner. En sentral midtribbe, eller midtnerve, er tydelig på bladene som nederst går over i en stilk. Tangen er festet til fjell med en sterk hefteskive, slik at den ikke lar seg rive med av bølgebevegelsene.

Spiraltang er en flerårig brunalge i ordenen Fucales.

Faktaboks

Uttale
spirˈaltang
Også kjent som
kaurtang
Vitenskapelig navn
Fucus spiralis
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Denne makroalgen blir 5–30 centimeter høy, og skuddene er todelt forgrenet, ofte kruset og spiralsnodde. Når spiraltaren tørker ut ved lavvann, kan bladene ofte vri seg til en spiral. Dette artsspesifikke kjennetegnet gjenspeiles både i det norske og det vitenskapelige artsnavnet, spiralis.

En sentral midtribbe, eller midtnerve, er tydelig på bladene, som nederst går over i en stilk. Tangen er festet til fjell med en sterk hefteskive, et hapter, slik at den ikke lar seg rive med av bølgebevegelsene.

Spiraltang (Fucus spiralis) er nært beslektet med blæretang (Fucus vesiculosus), og noen ganger er det vanskelig å skille de to artene fra hverandre. I motsetning til blæretang, har spiraltangen ingen blærer på overflaten av bladene, noe som gjør at den kan ligne på blæreløse former av blæretang. I utsatte kystområder finnes det noen former av blæretang som ikke har blærer.

Utbredelse

Spiraltangen forekommer på begge sider av Nord-Atlanteren. Langs kysten av Europa og Nord-Afrika finnes arten fra Barentshavet og Island i nord til Spania, Marokko og Kanariøyene i sør. På østkysten av Nord-Amerika har spiraltangen kun et lite utbredelsesområde. Den forekommer fra Nova Scotia i Canada til New Jersey i USA. Selv om det også er rapportert om isolerte forekomster i det nordlige Stillehavet, finnes ikke arten i Arktis.

I Norge er spiraltangen utbredt langs hele kysten, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, og både på utsatte og beskyttede steder. Arten danner sammenhengende soner i den øvre delen av fjæra, ovenfor blæretangen eller delvis blandet med denne. I sterkt utsatte kystområder på Vestlandet og i Nord-Norge er spiraltangen mye kortere (3–5 centimeter høy) enn andre steder.

Vanligvis finnes algen svært høyt i tidevannssonen, ofte i et belte mellom sauetang (Pelvetia canaliculata) og blæretang. Spiraltangen kan tåle å tørke ut i lang tid under lavvann, og den overlever 70–80 prosent vanntap. Det er anslått at opptil 90 prosent av spiraltang-algene befinner seg ute av vannet.

Formering

Spiraltangen formerer seg om sommeren, og da kan man se de karakteristiske runde beholderne, reseptaklene, som danner kjønnscellene på spissen av bladene. Beholderne er omgitt av en smal vingekant, som gjør at det ser ut som beholderne er sammensatt av to like deler.

I motsetning til blæretang er spiraltangen sambu. Det betyr at den har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer på samme individ, på én og samme alge. Disse finnes i gruber (konseptakler) på de oppsvulmede skuddspissene (reseptaklene).

Vitenskapelige studier viser at spiraltangen, på samme måte som andre Fucus-arter, er rik på florotanniner. Denne gruppen tanniner finnes utelukkende i brune makroalger, og er kjemisk sett forskjellig fra tanninene i landplanter. Tanninene befinner seg i små blærer i algecellene, samt i celleveggene. Det antas florotanninenes økologiske rolle er å beskytte algene mot å bli spist av sjødyr og mot skadelig ultrafiolett stråling.

Økonomisk betydning

Florotannin har et stort antall biologiske effekter, og det forskes på hvorvidt det kan brukes innen matproduksjon eller i fôrindustrien.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

spiraltang
Fucus spiralis
Tidligere vitenskapelig navn
Fucus areschougii Kjellman
Artsdatabanken-ID
107211
GBIF-ID
3196369

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg