Solens kromosfære
Solens kromosfære observert den 5. juli 2014, fra stråling i spektrallinjen Hα. Aktive områder er lysere enn omgivelsene. Solare protuberanser ses som krumme og noe langstrakte mørke strukturer over den lysere kromosfæren.
Solens kromosfære
Av .
Aktivt område i kromosfæren rundt en solflek
Et aktivt område i kromosfæren rundt en solflekk observert i spektrallinjen Hα den 22. august 2003 med det svenske 1-m soltelesckopet (SST) på La Palma
Aktivt område i kromosfæren rundt en solflek
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kromosfæren
Kromosfæren ved solranden observert med romsonden Hinodes Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS), som viser dynamiske, trådlignende spicules.
Av /JAXA/Hinode/NASA Goddard Space Flight Center.

Kromosfæren er den innerste delen av Solens atmosfære mellom fotosfæren og koronaen. I et kort øyeblikk under totale solformørkelser kommer den til syne som en tynn, rosa krans. Derav kommer navnet kromos som på gresk betyr farge.

Faktaboks

Uttale
kromosfˈære
Etymologi
av krom- og sfære

Over en utstrekning på omkring 2000 kilometer gjennom kromosfæren stiger temperaturen utover fra 4500 til 30 000 K. Videre utover stiger temperaturen brått gjennom en overgangssone på bare noen få hundre kilometer, til koronaens temperatur som er over en million grader.

Det synlige lyset fra kromosfæren er monokromatisk stråling fra hydrogen- og heliumatomer. Den kraftigste strålingen stammer fra hydrogenlinjen Hα, som er den første linjen i Balmerserien, med bølgelengde 6562 Ångstrøm.

Kromosfærens struktur og bevegelser er preget og styrt av magnetiske felter. Observasjoner av kromosfæren både inne på solskiven og ved solranden gir derved detaljerte bilder av fordeling og retning av magnetiske feltlinjer i området like over fotosfæren.

Bildet av hele solskiven i lys fra spektrallinjen Hα, viser aktive områder som vesentlig lysere enn omgivelsene. I tillegg ses solare protuberanser som langstrakte mørke filamenter idet de dekker for den lysere kromosfæren nedenfor. Det andre bildet viser en typisk struktur i magnetiske felter omkring en solflekk. De lyse, mindre strukturene svarer til områder hvor magnetfeltene er forankret i fotosfæren.

Observasjoner av kromosfæren ved solranden viser trådlignende strukturer, såkalte spicules, som tidligere observatører sammenlignet med en brennende prærie. Solare spicules har levetider fra fem til ti minutter. De starter nedenfra og skyter oppover med hastigheter mellom 10 og 25 km/s. Det antas at de dynamiske spicules bringer masse ut i koronaen og at de i tillegg kan være medvirkende til solvinden i heliosfæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg