Spettesmie er et bearbeidet hull eller sprekk i tre som lages av fugl, som er egnet for å kile fast kongler av gran eller furu slik at frøene kan hakkes ut. I Norge er det flaggspett som er kjent for å lage spettesmier.
spettesmie
Flaggspett arbeider med kongle i spettesmie.
Beskrivelse
Utgangspunktet kan være en naturlig sprekk i en trestamme som bearbeides til egnet størrelse. Konglene festes med den spisse enden opp, og fuglen hakker løs mellom kongleskjellene for å få tak i frøene. Konglene dreies vanligvis slik at flest mulig frø er tilgjengelig, og en flaggspett bruker 2,5-4 minutter på å hakke ut frø fra en furukongle og 5-7 minutter på en grankongle. Under slike smier kan det ligge hundrevis av kongler, mer eller mindre tømt for frø, helt opp til i underkant av 4000 kongler (furu). Det er vanlig at den siste kongla sitter fast i spettesmia slik at når flaggspetten kommer med en ny kongle så holdes denne fast mellom kroppen og stammen mens den gamle kongla fjernes.
Flaggspett
Flaggspetten er den eneste spette-arten i Norge som endrer kosthold til frø om vinteren, og er derfor den arten som er kjent for å lage spettesmier. Den skifter fra insekter om sommeren, til noe bær om høsten, og nesten bare frø av gran og furu om vinteren. Det er også vanlig at den kommer på fôringsplassene og spiser solsikkefrø. Også solsikkefrøene kan kiles fast i en smal sprekk for å få tak i innholdet. Spettmeis kan kile fast solsikkefrø med samme hensikt.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.