Forenklet figur av spektroskopi

Spektroskopi er ei rekkje ulike metodar for å studere molekyl, atom og atomkjernar. Spektroskopi blir brukt innan grunnforsking, men også som analysemetode for å bestemme samansetjing av prøver. I astrofysikk blir spektroskopi brukt ved analyse av til dømes samansetjinga til stjerner.

Faktaboks

Uttale

spektroskop'i

Omgrepet omfatta opphavleg berre det synlege spekteret, men gjeld no også undersøkingar av spektera av anna elektromagnetisk stråling (spektroskopi av radiobølgjer, mikrobølgjer, infraraud stråling, ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling), av partikkelstråling (alfa-, beta- og nøytronspektroskopi) og av akustiske bølgjer (lydspektroskopi). I vidaste forstand omfattar spektroskopi også andre teknikkar som blir brukte til identifikasjon av kjemiske stoff, slik som massespektrometri.

Oppdaging

Robert W. Bunsen og Gustav Kirchhoff oppdaga i 1859 at spektrallinjene i det synlege spektrumet kunne brukast for å identifisere grunnstoff. Dei la dermed grunnlaget for bruk av spektroskopi i kjemien (sjå spektralanalyse).

Nytte i ulike område av spekteret

Spektroskopi innan det ultrafiolette området og røntgenområdet har gitt meir utførlege opplysningar om dei enkelte atoma og har hatt mykje å seie for undersøkingar av krystallstrukturar.

Spektroskopi innan den langbølgja delen av spekteret, infraraud spektroskopi og mikrobølgjespektroskopi gir opplysningar om molekylstrukturar og molekylrørsle.

Gammaspektroskopi gir opplysningar om strukturen til atomkjernane.

Partikkelspektroskopi omfattar undersøkingar av alfa- og betastråling frå radioaktive desintegrasjonar og av partiklar som blir sende ut i kjernereaksjonar.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg