barn i alderen 1 måned til 1 år. Første levemåned kalles nyfødtperioden. I visse forbindelser regnes imidlertid hele første leveår til spedbarnsalderen (se f.eks. spedbarnsdødelighet). I fostertiden er barnets vekst og utvikling utrolig rask. Selv om det ikke går fullt så fort i første leveår, er utviklingen også i spedbarnstiden langt raskere enn i noen senere periode av livet. Fødselsvekten er gjerne fordoblet ved 5 måneders alder, tredoblet ved 1 års alder.
Friske spedbarn har godt utviklet underhudsfett. Musklene yter god motstand mot passive bevegelser. Hodet er stort i forhold til kroppen og lemmene. Skjelettet er forholdsvis kalkfattig og derfor bløtere enn senere. Hjerneskallens ben er atskilt av bindevev, kalt sømmer, og i midtlinjen bak pannebenet kjennes et bløtt parti, den store fontanelle, som normalt først lukker seg ved ca. 18 måneders alder.
Nyfødte barn sover det meste av døgnet, avbrutt av måltider og stell. Ved slutten av første leveår sover barnet gjennomsnittlig 12 timer om natten og 2–4 timer om dagen. Sansene er i funksjon fra fødselen, selv om barnet ikke bevisst kan oppfatte inntrykkene. Mange reflekser er utviklet: sugerefleks, søkerefleks (etter morens bryst), hoste, nysing, hikke m.m. Viljemessig beherskelse og koordinering av muskelbevegelsene kommer litt etter litt. Barnet tilegner seg mange ferdigheter etter et visst mønster, men med betydelige individuelle variasjoner.