spedbarn

Friske spedbarn har godt utviklet underhudsfett. Musklene yter god motstand mot passive bevegelser. Hodet er stort i forhold til kroppen og lemmene. Skjelettet er forholdsvis kalkfattig og derfor bløtere enn seinere. Knoklene som utgjør hjerneskallen er atskilt av bindevev, kalt sømmer. Se pilsømmen, koronarsømmen og lambdasømmen. I midtlinjen bak pannebeinet kjennes et bløtt parti, den store fontanellen, som normalt først lukker seg ved cirka 18 måneders alder.

Nyfødte barn sover det meste av døgnet, avbrutt av måltider og stell. Ved slutten av første leveår sover barnet gjennomsnittlig tolv timer om natten og to til fire timer om dagen. Sansene er i funksjon fra fødselen, selv om barnet ikke bevisst kan oppfatte inntrykkene.

Mange reflekser er utviklet: sugerefleks, søkerefleks (etter morens bryst), hoste, nysing, hikke med mer. Viljemessig beherskelse og koordinering av muskelbevegelsene kommer litt etter litt. Barnet tilegner seg mange ferdigheter etter et visst mønster, men med betydelige individuelle variasjoner.

Utviklingen kan kort skisseres i motoriske og kognitive prosesser.

Det nyfødte barnet har primitive bevegelser som vanligvis ikke er målrettede. Ferdighetene kommer imidlertid raskt. I de første leveukene bør barnet kunne løfte hodet fra underlaget når det ligger på magen. I firemånedersalderen bør det kunne balansere hodet selv. Etter seks måneder er det vanlig at spedbarnet kan rulle seg rundt. Evnen til å kunne sitte stødig kommer gjerne omkring 7–8 måneders alder, og krabbing omkring 8–11 måneders alder. En viktig funksjon legen ofte ser etter, er det såkalte pinsettgrepet, hvor barnet ved hjelp av tommel og pekefinger kan plukke opp små gjenstander og få finere kontroll over hånden. Gangfunksjonen bør være utviklet før barnet er 18 måneder.

Det er stor variasjon i utviklingen, og det er ikke noe samsvar mellom tidlig motorisk utvikling og senere muskulære ferdigheter.

Den kognitive utviklingen er enorm og skyldes utviklingen av samspill mellom hjernecellene og barnets omgivelser.

Hjernecellene er stort sett fulltallige ved fødselen, men oppkoblingen mellom dem er langt fra ferdig. Hver hjernecelle kan ha mange hundre utløpere som fester seg på andre hjerneceller. Kontaktflaten mellom utløperne og andre hjerneceller kalles synapser, og det er beregnet at det i tidlig spedbarnsalder dannes seks millioner synapser per sekund.

Øyekontakt og kontakt generelt er blant de viktigste virkemidlene for å måle barnets kognitive utvikling. Allerede i første måned vil barnet kunne feste blikket og signalisere at det ser. Hele spekteret av emosjonelle reaksjoner utvikles raskt, med glede, latter, sinne og frustrasjon.

Ved seksmånedersalder har barnet begynt å lære og huske. Før denne alderen kan man for eksempel nærme seg barnet med en vaksinasjonssprøyte uten at man vil merke noen reaksjon, men etter seks måneder vil barnet kjenne sprøyten igjen og reagere tilsvarende.

De første ordene kommer gjerne mot slutten av første leveår, men også her er det store normalvariasjoner. Ved forsinket språkutvikling bør man alltid forsikre seg om at barnet hører normalt.

• barn
• barne-ernæring
• graviditet
• fødsel
• spedbarnsdødelighet