i kjernefysikken en prosess hvor en kjerne spaltes i tre eller flere mindre deler, til forskjell fra fisjon, hvor kjernen deles i to omtrent like store deler. Spallasjon opptrer når kjernen tilføres store energimengder, f.eks. ved bombardement med hurtige elementærpartikler, innfanging av mesoner o.l. I kollisjoner mellom store kjerner brytes systemet opp i små og store deler, såkalt fragmentering.
spallasjon
- Uttale
- spallasjˈon
- Etymologi
- av eng. 'splintre'