(nesten) ukentlig møte i Stortinget der representanter kan stille spørsmål til medlemmer av regjeringen og Stortingets presidentskap. Spørretimen ble innført i 1949 som prøveordning; fast ordning fra 1950. Siden 1996 har den vært todelt. Først er det vanligvis en muntlig spørretime der regjeringsmedlemmer svarer direkte på spørsmål som ikke er kjent på forhånd. Spørsmålene skal være korte (maks. ett minutt), det samme skal svar være (to minutter på hovedspørsmålet). Også andre enn spørreren kan ta ordet til et spørsmål, men bare én gang. I den ordinære spørretimen, som så følger, besvarer regjeringsmedlemmer spørsmål som er innlevert skriftlig på forhånd. Regjeringsmedlemmet kan bruke inntil tre minutter på svaret; spørreren kan stille et kort tilleggsspørsmål. Representanter kan også stille spørsmål til skriftlig besvarelse; spørsmål og svar trykkes i stortingsforhandlingene. I de tradisjonelle spørretimene, med spørsmål stilt skriftlig på forhånd, er det vanlig med 20–40 spørsmål per gang.