Glycine max

Glycine max, soyabønne. Foto fra: Kristrup, Randers, Danmark

Glycine max

Glycine max, soyabønne. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Global produksjon av soyabønne, 1961-2021

1961 26883158
1962 27120148
1963 28207071
1964 29079547
1965 31704923
1966 36412918
1967 37933319
1968 41420481
1969 41967347
1970 43696887
1971 45618769
1972 47257207
1973 59267889
1974 52639832
1975 64248541
1976 57399226
1977 73854802
1978 75449966
1979 88698341
1980 81040368
1981 88525040
1982 92121684
1983 79467061
1984 90752915
1985 101156845
1986 94446350
1987 100102463
1988 93521958
1989 107254261
1990 108456443
1991 102848965.24
1992 113989217.16
1993 115245084.38
1994 136356260.92
1995 126923581.76
1996 130193237.96
1997 144326264.33
1998 160128821.52
1999 157815478.83
2000 161308383.2
2001 177020742.82
2002 180950733.14
2003 190573528.04
2004 205548134.39
2005 214542760.54
2006 221558922.46
2007 219793074.78
2008 231223484.79
2009 223380801.78
2010 265088428.76
2011 261601652.86
2012 241337217.59
2013 277672963.9
2014 306301433.08
2015 323308277.89
2016 335944716.38
2017 359514399.07
2018 344759273.21
2019 335899637.17
2020 355370766.69
2021 371693592.66
Kilde: FAOSTAT

Soyabønne er en ettårig, 20–60 centimeter høy plante i erteblomstfamilien. Omfattende produksjon av soyabønner foregår i tropiske og subtropiske strøk.

Faktaboks

Uttale
sˈoyabønne
Vitenskapelig navn
Glycine max
Beskrevet av
(L.) Merr.
Årlig global produksjon
371,7 millioner tonn (2021)

Historikk

Soyaplanten stammer fra Sørøst-Asia, og i Kina har den vært dyrket i over 3000 år. Soyabønner kom på markedet i den vestlige verden først på 1900-tallet. Det var en amerikansk kjemiker, George Washington Carver, som i 1904 oppdaget soyabønnenes høye innhold av protein og olje. I dag har over 30 av delstatene i USA en soyaindustri, og USA er blitt verdens ledende soyaproduserende land, med nær 90 millioner tonn soyabønner produsert (2013) på i alt 300 millioner mål (dekar) land.

Næringsinnhold

Produkter av soya spiller i dag en stor rolle i ernæringen. Over hele verden tas soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av soyabønner og andre typer bønner som nøkkelkilder til ernæringen.

De 10 centimeter lange, brunlige og hårete belgene inneholder 2–5 små, ertelignende frø som er meget næringsrike, med gjennomsnittlig 38 prosent protein, 18 prosent olje (fett) og et stort innhold av A-vitaminer og B-vitaminer. Soyabønner er råstoff for soyaolje og soyamel, som ved videreforedling gir svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen utvinnes ved ekstraksjon, og restene etter oljeutvinningen males til soyamel som brukes i kraftfôrblandinger og utnyttes som husdyrfôr.

Forbruk

Som menneskeføde er soyaplantet særlig utnyttet for sitt innhold av olje. Soyaoljen i raffinert form brukes til koking og steking, til salatdressinger og majones, og den brukes også ved hermetisering av andre matvarer som sardiner. Også bakervarer inneholder svært ofte soyaolje. Soyaprotein har i de senere årene fått stor medisinsk oppmerksomhet på grunn av evnen til å senke nivåene av "dårlig" kolesterol (LDL) hos mennesker.

Genmodifisert soya

En historisk trend har gitt støtet til en helt ny klassifikasjon av soyabønnene som matolje (oil seed commodity). I kjølvannet av de mange nye soyaoljeproduktene kommer genforskningen på markedet med nye produkter hvor genmaterialet i soyaplanten er manipulert for å oppnå "styrte", menneskeskapte egenskaper. I dag består nærmere 90 prosent av alle soyaprodukter på det amerikanske markedet - og en stigende andel av det europeiske - av soya som er genetisk endret. Soya har dermed en av verdens høyeste andeler av genetisk modifiserte planteprodukter. Genetisk modifikasjon av soya startet allerede i 1998. Den egenskap som ble dyrket frem på denne måten, var motstandsdyktighet mot plantevernmiddelet glufosinate ammonium.

Viktig råstoff for dyrefôr

Når oljen filtreres ut og fjernes fra soyabønnene, gjenstår et proteinrikt fiberprodukt. Dette blir i stor utstrekning brukt som råstoff i dyrefôr, spesielt for kyllingkjøttproduksjon og svinekjøttproduksjon verden over. Over halvparten av dette råstoffet har vanligvis vært utnyttet i kyllingproduksjonen, mens cirka 25 prosent brukes i svinekjøttproduksjon. Resten går normalt til fôring av storfe og til industriell fremstilling av mat for kjæledyr. En økende mengde brukes i dag i fiskeoppdrett.

Råstoff for biodiesel

Innhøsting av soyabønner
Innhøsting av soyabønner i delstaten Mato Grosso i Brasil

Oljen fra soyabønnene brukes i stadig større utstrekning også industrielt - som råstoff for biodiesel til bilmotorer. Industrielt skjer dette ved at glyserin fjernes fra soyaoljen. Produktet som fremkommer, er fornybart og gir miljømessig renere avgasser enn petroleumsbasert dieselbrennstoff. Tallrike andre industriprodukter som kan inneholde soya inkluderer ulike smøreoljer, rustfjerningsmidler og malingsprodukter, samt et økende antall andre produkter, blant annet i bilindustrien.

Verdensproduksjonen av soya i 2011 var 262 millioner tonn. Over 50 prosent av produksjonen er i dag basert på genmodifiserte sorter (GMO). De største produsentlandene er USA, Brasil, Argentina og Kina.

Produksjon av soya

Årsproduksjon av soya i 1000 tonn i 2003 og 2013

Land 2003 2013
USA 66 781 89 483
Brasil 51 920 81 700
Argentina 34 819 49 306
Kina 15 393 12 500
India 7 819 11 948
Paraguay 4 205 9 086
Canada 2 273 5 199
Uruguay 201 3 200
Ukraina 232 2 774
Bolivia 1 586 2 347
Russland 393 1 636
Sør-Afrika 137 785
Indonesia 672 780
Nigeria 494 600
Verden 190 650 276 406

Kilde FAOSTAT

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

soyabønne
Glycine max
Tidligere vitenskapelig navn
Soja hispida Moench, Glycine hispida (Moench) Maxim., Glycine mas auct., Glycine soja auct. non (L.) Siebold & Zucc.
Artsdatabanken-ID
101934
GBIF-ID
5359660

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg