sosialistisk realisme

den offisielt påbudte skrivemåten i sovjetlitteraturen; innført som dogme på Den første forfatterkongressen 1934, men allerede omtalt i 1932, da begrepet antakelig ble lansert av det utvalget sentralkomiteen oppnevnte for å forberede den fullstendige partikontroll over litteraturen, et utvalg der også Stalin var medlem. Den avgjørende formulering i definisjonen av sosialistisk realisme er at den som «grunnleggende metode i sovjetisk litteratur og litteraturkritikk forlanger av kunstneren at han skal «gi en sannferdig, historisk konkret beskrivelse av virkeligheten i dens revolusjonære utvikling», og samtidig kombinere «virkelighetsfremstillingens sannferdighet og historiske konkrethet» med den «ideologiske omstrukturering og oppdragelse av det arbeidende folk i sosialismens ånd». De litterære forbildene for retningen var Gorkijs Moren og Gladkovs Sement.