Sorg er en normal reaksjon på det å miste noe man følelsesmessig er sterkt bundet til. Sorgreaksjoner er også typisk for dyr. Hos mennesker er det mest vanlig å snakke om sorg etter tap av nære pårørende eller venner ved dødsfall. Men det å miste et annet menneskes kjærlighet (kjærlighetssorg), høyt verdsatte eiendeler, fedreland, legemsdeler, kroppsfunksjoner, ære, posisjon eller berømmelse kan også bevirke at man må utføre et sorgarbeid for å forsone seg med virkeligheten slik den er etter tapet.
Sorgen har en klar hensikt eller funksjon. Den skal bibringe forsoning. Man taler også om at den løsriver den sørgende fra det han har mistet. Sorgprosessen forløper gjennom flere stadier. I de første fasene ser man ofte sjokk, apati, sinne og protest. Når tapet gradvis erkjennes fullt ut, kommer fortvilelse og depressive følelser. Til slutt forsvinner de smertefulle følelsene mer og mer, og løsrivelsen eller forsoningen er et faktum. Hele denne prosessen er energikrevende og har preg av et indre arbeid, et sorgarbeid. Man vil i forløpet finne varierende grader av minsket selvtillit, depressive følelser, isolasjonstrang og minsket arbeidsevne. Hos noen mennesker kan sorgarbeidet utebli eller få et unormalt forløp. Slik unormal sorg vil ofte være opphavet til nervøse lidelser som trenger psykiatrisk behandling.