Sonofrene i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sonofrene i Trøndelag er en fellesbetegnelse på ti norske menn som under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble henrettet som sonofre uten lov og dom i Falstadskogen. Henrettelsene var ment som en advarsel fra rikskommissær Josef Terboven og de tyske okkupasjonsmyndighetene til den norske motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon og nyordning ikke var akseptabelt.

Henrettelsene ble besluttet – og kunngjort – allerede på unntakstilstandens første dag, 6. oktober, da åtte av ofrene ble fraktet fra Trondheim til Falstad fangeleir; de to siste var allerede innsatt i fangeleiren.

De ti mennene ble skutt ved daggry 7. oktober, og ble gravlagt i Falstadskogen. De er etter krigen ikke gjenfunnet, og det har blitt hevdet at de var blant levninger som kort tid før kapitulasjonen ble gravd opp for å bli brakt om bord i et fartøy som deretter ble senket på fjorden.

I 1951 ble det avduket en minneplate over de ti på Tinghuset i Trondheim.

Sonofrene

Utvalg

De ti sonofrene ble valgt ut under et møte i Stiftsgården i Trondheim, 6. oktober, etter at rikskommissær Josef Terboven hadde ankommet byen samme morgen. Fylkesfører for Nasjonal Samling i Sør-Trøndelag, Henrik Rogstad, medbragte en liste over 15 mulige ofre, den ble gjennomgått av Terboven, Gerhard Flesch og Heinrich Christens. Flesch og Christens var henholdsvis øverste tyske politisjef og administrasjonssjef i Trondheim – sammen med Rogstad.

Det var fra Terbovens side lagt vekt på at det skulle velges framstående borgere – for å gi det rette signalet om at motstand mot okkupasjon og nyordning ikke var akseptabelt. Etter at den endelige listen var utarbeidet ble arrestasjoner fortløpende iverksatt. Åtte personer ble først bragt til Misjonshotellet i Trondheim, som da var Gestapos hovedkvarter, før alle ti sonofrene om kvelden ble tatt inn i en bil som fraktet dem til Falstad fangeleir. Heinrich Fehlis, øverste sjef for det tyske politiske politi (Sipo) i Norge, ga ordre om henrettelsene til lederen for den tyske Sonderkommando, Oskar Hans, som utgjorde eksekusjonspelotongen.

Dødsdom og henrettelse

På morgenen 7. oktober ble dødsdommene bekjentgjort for fangene i Falstadskogen. Det ble bestemt at dommene skulle fullbyrdes øyeblikkelig. Deretter ble de ti skutt, to og to, bakbundet og med bind for øynene – med tre skudd mot hjertet og to mot hodet, i henhold til tysk reglement.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg