Sonarbøye er en liten, sylindrisk bøye med en passiv sonar, en hydrofon, eller en aktiv sonar og en radiosender, som droppes fra fly som ledd i anti-ubåtkrigføring. Når den ligger i vannet og er aktivert, har en sonarbøye begrenset levetid og og kan bare brukes én gang. Sonarbøyer er typisk rundt 15 cm i diameter og har en en lengde på rundt 90 cm.

Faktaboks

Også kjent som

sonobøye

engelsk: sonobuoy

Utplassering og funksjon

Sonarbøyer er standard utrustning på maritime patruljefly, slike som P-3 Orion eller P-8 Poseidon, spesialkonstruert for å oppdage, følge og angripe neddykkede undervannsbåter. De er pakket i beholdere som slippes ut fra flyet i et mønster, som varierer avhengig av om formålet er å søke etter ubåter, eller å følge og angripe en ubåt som er blitt oppdaget. Idet beholderen treffer vannet, utløses et flyteelement med antenne som blir på overflaten, mens hydrofonen, som er festet til en kabel, senkes ned til en forhåndsinnstilt dybde, avhengig av lydforplantningsforholdene i havet der operasjonen foregår, og hvilket søksmønster som er valgt. Sonarbøyen sender akustisk informasjon fra hydrofonen, eller den aktive sonaren til systemoperatørene om bord i flyet ved hjelp av høyfrekvent radio, enten VHF eller UHF.

Passiv og aktiv sonarbøye

Sonarbøyer kommer i to varianter: passiv og aktiv.

Passive sonarbøyer er utstyrt med passiv sonar. De lytter etter støy fra undervannsbåten i form av kavitasjon fra ubåtens propeller, eller lyd fra maskineri, eller aktivitet om bord. Bøyen gir nøyaktig peiling til støykilden, og gjennom et mønster av bøyer som alle fanger opp støy fra ubåten, kan ubåtens posisjon bestemmes, og etter hvert også dens kurs og fart. Støyen sonarbøyen fanger opp kan også brukes til å klassifisere og av og til også identifisere, spesielt reaktordrevne ubåter, ubåter med dampturbin som framdriftsmiddel hvor dampen blir produsert av en atomreaktor. Pumpene som pumper kjølevann til ubåtens reaktor avgir en karakteristisk lyd som varierer litt fra ubåt til ubåt. Maritime fly har over tid utviklet et lydkartotek over kjente ubåter for å kunne identifisere dem på denne måten.

Aktive sonarbøyer sender ut lyd i alle retninger. Om lyden treffer et objekt, som for eksempel en ubåt, vil den bli reflektert fra objektet som et ekko, som så kan fanges opp av sonarbøyen. Tiden det tar fra lyden blir sendt ut til ekkoet kommer tilbake gir nøyaktig avstand til objektet, og retningen ekkoet kommer inn fra, gir nøyaktig peiling. Dermed er objektets posisjon bestemt. Ved hjelp av dopplereffekten registrerer sonarbøyen også om objektet beveger seg mot eller fra bøyen eller om det ligger i ro.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg