Sofiologi er lære om den guddommelige visdom. Sofiologi er basert på den gammeltestamentlige forestillingen om Sofia, som i tradisjonell kristen teologi blir oppfattet som en kvinnelig manifestasjon av Kristus.
I Russland vokste det mot slutten av 1800-tallet frem en gnostisk-inspirert, sofiologisk teologi. Filosofen Vladimir Solovjov så i Sofia-skikkelsen den passive (kvinnelige) motpart til den aktive, ordnende (mannlige) Logos. Disse to var forent i Kristus som guddommens andre hypostase. Skapelsen var i sin originale form Kristi legeme. Den virkelige verden ble til i det Sofia løsrev seg fra denne foreningen med Logos og falt ut i kaos og materie. Gjenopprettelsen er tilbakeføringen av Sofia fra kaos til kosmos gjennom inkarnasjon og transfigurasjon. Forestillingen om Sofia som det «evig kvinnelige» ble overtatt av den russiske symbolismen omkring 1900, og ble særlig viktig for Andrej Belyj og Aleksander Blok.
Også hos teologen Pavel Florenskij er Sofia feminin og passiv, men han forestiller seg hennes forening med Logos som en inkarnasjonens idé; Sofia er Guds idé om og kjærlighet til skapningen, skapelsens opprinnelige natur, og en fjerde person i treenigheten ved Guds nåde. Sofia er Kristi legeme, Kirken, Jomfru Maria, årsaken til og meningen med all væren, og all værens renhet og skjønnhet. Florenskijs sofiologi ble videreutviklet av teologen Sergej Bulgakov.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.