sofa

lang benk til å ligge eller sitte på; den har ryggstø og armlener, og er stoppet i setet og i ryggen. Ordet sofa ble tatt i bruk i Vest-Europa på 1600-tallet, men det er uklare grenser mellom kanapeen og sofaen både når det gjelder navn og utforming. Sofaen, slik vi har definert den her, forekom i Norge på 1600-tallet, utformet i barokk stil. Sofaen ble særlig fint utformet på 1800-tallet i empire- og biedermeierstil. Den ble makeligere i formen og fikk senere i århundret en avansert setestopp med spiralfjærer på samme måte som datidens stoler. Sml. settee og sjeselong.