snølopper

For å migrere via snøen bruker spretthalene springgaffelen, et bevegelsesorgan som sitter på undersiden av kroppen og som «skyter» dyret i været. Gjennom hudskiftet på høsten utvikler Hypogastrura socialis «pigger» på springgaffelen, noe som sannsynligvis gir den et godt grep på snø. Spretthalen orienterer kroppen i forkant av hoppet, og lander med kroppen vertikalt, «limt» til snøen via analsekker. Analsekkene er utposninger på det bakerste segmentet av kroppen, og vrenges ut idet dyret skal hoppe. Ved hjelp av disse kan dyret raskt posisjonere kroppen i riktig retning for neste hopp. På våren blir piggene på springgaffelen redusert igjen gjennom hudskift.

Den effektive hoppingen gjøre at spretthaler kan migrere 200–300 meter på én dag, tross deres størrelse på noen få millimeter.

Spretthalene navigerer ved å dirigere seg selv i en spesifikk vinkel i forhold til solas posisjon. Dette har forskere vist blant annet ved å «snu sola» med et speil, hvorav spretthalene endret navigasjonen deretter. De kan også navigere når det er noe overskyet og solnedgang.

Snøen har og høy luftfuktighet, som spretthalene er avhengig av. De oppholder seg på snøoverflaten når temperaturen er 0°C eller noen få varmegrader. Spretthalene som driver vintermigrasjon kan også bevege seg vertikalt i snøen. Før vandringen har de beveget seg oppover fra jordoverflaten, og når temperaturen synker til minusgrader beveger de seg nedover i snølagene.

Spretthalene har lav dødelighet på snøen, noe som tyder på at de er trygge fra predatorer her.

Migrasjonen over snøen er sannsynligvis spredningsbiologi. Det er den eneste muligheten spretthalene har til å transportere seg selv over en lengre strekning, på snøen kan de forflytte seg over bekker, elver, og til og med innsjøer. Ofte navigerer dyr fra samme populasjon i ulike retninger, slik at de kan danne nye populasjoner eller utveksle gener med andre populasjoner.

I Nord-Amerika finner vi samme fenomen, og den vanligste arten av snølopper her består av en annen art innen samme slekt: Hypogastrura nivicola.

På isbreer og snø i Alpene kan spretthaler, som oftest arten Desoria saltans, opptre på liknende måte og kalles for gletsjerloppe.

• spretthaler