snekke

Siden 1950-tallet har snekker vært forbundet med motordrevne fritidsfartøy utført i tre og senere glassfiber eller plast. Normalt er snekker halvåpne med et lite overbygg eller vindskjerm og kalesjetrekk over åpen del. Fra rundt 1970-80-tallet ble snekkene noe større og overbygget ble gjerne utført med en enkel forpigg, slik at overnatting ble mulig. De største snekkene blir på norsk folkemunne tidvis kalt for hyttesnekker. Roret var tidligere hengslet på akterstevnen, men krysserhekk ble vanligere rundt 1970. Framdriften er innenbords bensin- og dieselmotorer mellom 5-20 HK, og de gjør normalt 5-7 knop fart.

Det finnes et mindre antall seilsnekker med spriseil og fokk, eller bermudarigg på det som kalles oslosnekker. Disse har blitt sjeldne siden den andre verdenskrig, men Færder seilforening forvalter fortsatt omtrent førti seilsnekker i en egen regattaklasse kalt færdersnekker.

Snekkene stammer fra vikingtidens klinkbyggertradisjon med åpne båter og råseil, og varierte i størrelse fra mellomstore fartøy likt en nordlandsbåt, til større skip som liknet på langskipene til bruk i strandhogg og landnåm. De fungerte som leidangsbåter, i tillegg til å benyttes som fiske- og fraktfartøy. Grunnet snekkens store utbredelse i Skandinavia, har ulike regionale varianter utviklet seg fra den klassiske åpne seilbåten i vikingtiden. Blant disse finnes for eksempel den svenske gotlandssnipa, tysk eiderschnigge, russisk schnjaka, kogg i Telemark, og til dels hansakoggen på Vestlandet.

• plimsoller
• katamaran
• pram
• gummibåt