Anas strepera

Den svarte bakkroppen er det mest karakteristiske på den ellers svært så anonyme fjærdrakten hos snadderanda. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark.

Anas strepera

Det hvite vingespeilet hos snadderanda vises godt i flukt. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark

Snadderand er en fugleart i andefamilien som tilhører gruppen gressender. Dette er ender som under næringssøk beiter svømmende eller ved at de dykker halvveis under vann for å få tak på vannplanter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Mareca strepera
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet

I Norge er snadderand en fåtallig hekkefugl. Fjærdrakten er svært anonym sammenlignet med andre gressender, og av den grunn er snadderanda lett å overse.

Beskrivelse

Med en kroppslengde på 46–56 centimeter er snadderand ei middels stor gressand, litt mindre enn ei stokkand. Hannen har lyst brunt hode mens kroppen er jevnt gråvatret. De lange brunbeige skulderfjærene er iøynefallende. Mest karakteristisk er likevel den svarte bakkroppen og det hvite vingespeilet. Føttene er gule og nebbet er gråsvart.

Hunnen er brunflekket med noe lysere hals og hode. Den er svært lik hunnen til stokkand, men skilles fra denne på det hvite vingespeilet. Nebbet har mørk nebbrygg med skarpe oransjefargede kanter.

I flukt gjenkjennes snadderand på lys vingeunderside, hvitt vingespeil og hvit buk.

Lyd

Hannen har et dypt, kort rop gjengitt som «æhrp». Under kurtisen kan en lys plystretone «pjii» høres. Hunnen har en kvekkelyd som minner om lyden hos hunner av stokkand, men blir beskrevet som hardere og mer mekanisk. Lyden er dessuten ikke fallende i tonehøyde mot slutten slik som hos stokkand.

Utbredelse

Snadderand hekker i Canada, Nord-Amerika og sammenhengende fra Nordvest-Europa østover til Japan.

Norge ligger helt i ytterkanten av utbredelsesområdet for snadderand. Landets største hekkeforekomst er på Jæren i Rogaland. I tillegg er den påvist hekkende noen steder på Sørlandet, i Trøndelag og videre nordover til Troms.

Snadderand har hatt en positiv bestandsutvikling i Nordvest-Europa og også i Norge. Dette tilskrives i hovedsak klimaendringer. Det kan også se ut til at den gjerne tar i bruk nye lokaliteter som eksempelvis kunstig anlagte dammer.

Norsk ornitologisk forening (nå BirdLife Norge) vurderte i 2015 hekkebestanden i Norge til mellom 12 og 51 hekkende par.

Næring

Næringssøk foregår vanligvis på vannoverflaten eller halvveis neddykket. Vannplanter, frø og insekter i vann utgjør den viktigste føden for snadderand.

Forplantning

Snadderanda hekker fåtallig ved næringsrike lavlandsvann med frodig vegetasjon. Den hekker gjerne i hettemåkekolonier, og oppnår på den måten god beskyttelse mot predatorer. Reiret er en enkel grop i bakken, godt skjult i høyt gress eller under en busk, og som regel ikke langt fra vann. De 7–12 eggene ruges av hunnen i 25–26 dager.

Allerede 1–2 dager etter at eggene er klekt tar hunnen ungene med til vann. De første dagene lever de av insekter som de henter på vannoverflaten. Hunnen passer godt på ungene fram til de er flygedyktige etter 48–63 dager.

Trekk

Allerede i juliaugust trekker snadderendene til vinteroppholdsområder ved Middelhavet og Svartehavet. Noen trekker også til Nord-Afrika. I forbindelse med trekket mellom hekkeområder og vinteroppholdssteder raster de gjerne ved næringsrike salt- og brakkvannslokaliteter. I løpet av april-mai er de tilbake på hekkelokalitetene.

Det foreligger noen få vinterfunn av snadderand i Norge, men det er helt unntaksvis at denne arten overvintrer hos oss.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

snadderand
Mareca strepera
Tidligere vitenskapelig navn
Anas strepera Linnaeus, 1758, Anas strepera strepera Linnaeus, 1758
Artsdatabanken-ID
204584
GBIF-ID
9362027

Kommentarer (1)

skrev Ove Østerby

http://home.online.no/~ctiller/fugler/03/snadderand.html

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg