instrument som produserer kunstig snø ved at det tilsettes vann til trykkluft ved minusgrader. Den store farten gjør at vannet raskt deles opp i små vanndråper som fryser i luften. Høytrykkskanonen kom i bruk i 1960-årene. Den mottar trykkluft via et langt rørsystem. Viftekanonen er større og bruker nyere teknologi. Den produserer trykkluft på stedet. Begge typene krever mye energi, mer enn 300 000 kWh/år er ikke uvanlig, viftekanonen minst.
Midlere produsert dråpestørrelse ligger på 0,3–0,4 mm. Slike dråper fryser vanligvis før de når bakken når temperaturen er under –3 °C, noe raskere i tørr luft. Kanonene krever tilgang på store vannmengder og er støyende ved bruk. Det tilsettes gjerne stoffer i vannet for å øke frysehastigheten. Sølvjodid og et bakteriemateriale blir mest brukt.
Større alpinanlegg har nå snøkanoner i permanent drift om vinteren for å sikre lang sesong. Kunstsnøen er slitesterk og brukes også for at man skal oppnå likest mulig konkurransevilkår.