Smeltevarme er den energien som kreves for at en gitt stoffmengde går over fra fast til flytende form ved smeltepunktet og under konstant trykk.

Faktaboks

Også kjent som

spesifikk smeltevarme

Mengden energi som kreves er knyttet til egenskapene til stoffet. For hver type stoff er det beregnet en spesifikk smeltevarme, som angis som energi per masseenhet. I SI-systemet brukes målenheten joule per kilogram (J/kg). Eksempelvis går det med rundt 334 kilojoule (kJ) for å smelte 1 kilogram is. Den spesifikke smeltevarmen for is blir da 334 kJ/kg.

Energien som kreves kan også angis i forhold til ett mol av stoffet. Spesifikk smeltevarme blir da betegnet som molar smelteentalpi.

Smelting

Generelt gjelder at når et fast stoff tilføres energi, vil temperaturen til stoffet øke. Hvor mye den øker bestemmes av stoffets varmekapasitet. Når temperaturen når smeltepunktet, vil ytterligere tilført varme gå med til å smelte stoffet. Temperaturøkningen stopper da opp, og temperaturen vil ikke øke igjen før alt fast stoff er gått over til å bli flytende. Det samme skjer når det flytende stoffet når kokepunktet, og stoffet går over i gassform.

Smeltevarmen er nesten alltid en positiv størrelse. Det eneste kjente unntaket er helium som avgir varme når det smelter. Spesifikk smeltevarme er normalt vesentlig høyere enn spesifikk varmekapasitet. For vann er spesifikk varmekapasitet 4,184 kJ⋅kg⁻¹⋅K⁻¹ (eventuelt angitt som 4,184 kJ/(kg·°C)). Det betyr at for å smelte ett kilogram is forbrukes omtrent like mye energi som kreves å heve vanntemperaturen fra 0 til 80 grader celsius.

Spesifikk smeltevarme for noen vanlige stoffer

Stoff Spes. smeltv. [kJ/kg]
Is 334
Parafinvoks 200–220
Jern 276
Kobber 205
Gull 66
Sølv 105

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg