produkt av melkefett, vann og salt. Det fremstilles ved separering av melk til fløte, som pasteuriseres og syrnes ved hjelp av renkulturer av melkesyrebakterier, deretter kjernes fløten i kjerner av rustfritt stål til smør, som skylles med vann, saltes og eltes til det får den riktige konsistens. Smør fremstilles både saltet og usaltet og både syrnet og usyrnet, i Norge mest saltet og syrnet. Enkelte foretrekker kraftig salting og syrning, dvs. setertype, som nå produseres av meieriene. I 2005 produserte meieriene ca. 8700 tonn smør, ca. 75 % av dette ble omsatt innenlands, resten ble eksportert. Det har vært en betydelig nedgang i forbruket av smør i Norge de senere årene.
Historikk
Smør var kjent også hos oldtidens folkeslag. I nordlige områder, som Skandinavia, med liten tilgang på plantefett, fikk produksjonen av smør tidlig stor betydning. Smør var et alminnelig næringsmiddel både i Norge og på Island i middelalderen. Det er nevnt både i den eldre Gulatingslov og i den nyere Landslov. Både kuleie, jordleie og landskyld ble utredet i form av smør. Det ble derfor et viktig betalingsmiddel ved varebytte og betaling av skatt. Normalmålet for smør var laupen – en kurv til å transportere det i. Den var på 3 bismerpund à 24 merker, altså 72 merker, og til en sølvmark svarte 9 trepunds lauper smør.
Næringsinnhold
Saltet smør består av om lag 81,5 % melkefett, 16 % vann, 1,5 % salt, 0,5 % proteiner, 0,4 % melkesukker og melkesyre. Smør inneholder svært mye mettet fett (ca. 50 g/100 g) og ca. 25 g/100 g enumettet fett, dvs. nesten ikke noe flerumettet fett. Smør gir 3033 kJ per 100 g.
Forbruk av smør i norge
| 1959 | 1969 | 1989 | 1999 | 2005 | |
| Forbruk av smør i alt, mill. kg1 | 11,2 | 21,3 | 14,3 | 12,5 | 13,3 |
| Forbruk kg per innbygger | 3,2 | 5,5 | 3,4 | 2,8 | 2,9 |
Kilde: Norske Meierier
1Fra og med 1989 tall for registrert salg hos Norske Meierier