slittunger

norsk opprørsflokk som dukket opp i Marker 1217 og samlet seg om presten Benedikt, ofte kalt Bene Skinnkniv (død 1222), som gav seg ut for å være sønn av Magnus Erlingsson. Slittungene tilhørte verken baglere eller birkebeinere. I samtiden ble de skildret som røvere og ransmenn. Det faller naturlig å se dem som eiendomsløse opprørere. Flokken ble slått av baglere og birkebeinere i forening i 1219 og restene gikk sammen med ribbungene.