Slavofiler var tilhengere av en filosofisk og politisk bevegelse i Russland i årene omkring 1840–1860. Slavofilene så Peter den stores europeisering av Russland som et skjebnesvangert feilgrep, og forkastet Vest-Europas rasjonalistiske materialisme og individualisme og dets parlamentariske demokrati. Opp mot dette satte de den ortodokse kristendom, den patriarkalske samhørigheten i den russiske bondekommune og det tsaristiske eneveldet.

Faktaboks

Uttale
slavofˈiler
Etymologi
av slavere og -fil, «som elsker slavere»

Disse synsmåtene forhindret ikke at bevegelsens grunnleggere Ivan Kirejevskij og Aleksej Khomjakov stod i opposisjon til Nikolaj 1.s politikk, og at deres tidsskrifter og skrifter ble forbudt. Slavofile publisister var Ivan og Konstantin Aksakov. I 1871 utgav Nikolaj Danilevskij Russland og Europa, der han forsøker å gi læren et biologisk grunnlag. I 1870-årene gikk slavofilien over i panslavismen som et ledd i den politiske kampen for å befri de slaviske folk på Balkan fra tyrkerherredømmet.

Slavofile ideer finnes hos mange russiske diktere, blant annet hos Dostojevskij.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg