Også hos de germanske folkene fantes slaver eller treller, men dette hadde ikke så stor samfunnsmessig betydning som hos grekere og romere. I Europa døde slaveriet ut på 1200-tallet, men til gjengjeld sank mesteparten av bondestanden ned i livegenskap, en mildere form for slaveri. Bruk av treller var også utbredt i Norge til 1200-tallet, noe som bl.a. går frem av det lovverk som fantes før Magnus Lagabøtes landslov (1274). Trellenes arbeid gjorde det mulig for stormenn å skaffe seg økonomisk overskudd, og enkelte høvdinger holdt seg med store trelleflokker. Utover på 1200-tallet skjedde en overgang fra trellehold til leilendingedrift. Med befolkningsvekst steg jordpriser og jordleie, og de mektige kunne nå leve av avgifter på jorden (landskyld) fra leilendinger som rettslig sett var frie, og de hadde derfor ikke lenger bruk for slaver.