slaveri

Slaveri. Slaver i arbeid på en sukkerplantasje på Antillene. Samtidig fremstilling av J.-B. Du Tertres Histoire générale des Antilles. Bibliothèque Nationale, Paris.

slaveri, betegnelse på et system der en gruppe mennesker står i eiendomsforhold til andre på en slik måte at de betingelsesløst kan utnyttes.

Slaveriet i antikken

I oldtiden var det vanlig å gjøre overvunne folk til slaver. Mange ble også slaver etter å ha blitt tatt til fange ved sjø- eller landeveisrøveri. Gjeldsslaveri var i prinsippet forbudt i klassisk tid, men forekom nok. Frihetsberøvelse var også straff ved alvorlige forbrytelser. Endelig var enhver som var født av en slavekvinne, automatisk slave og herrens eiendom. Slaver var gjenstand for kjøp og slag, og særlig i Hellas og Lilleasia var det store slavemarkeder.

Sparta hadde en alderdommelig form for slaveri der slavene var statseiendom og bundet til jorden (heloter), mens Athen og Roma var mer utviklede slavesamfunn der slavene for det meste var privateid, og utførte alle typer arbeid. De fleste arbeidet i jordbruket, men vi finner dem også som rorskarer på krigs- og handelsskip, i gruver og som vedlikeholdsarbeidere, som husslaver og i mer spesialisert arbeid som lærere, sekretærer og leger. Vi kjenner til flere slaveoppstander, men de var ikke rettet mot slaveriet som institusjon. Det er vanskelig å beregne omfanget av slaveriet, men på det meste utgjorde de sannsynligvis 35–40 % av befolkningen i Athen og Italia. Slavene ble færre ettersom erobringskrigene tok slutt og frigivelse ble vanlig. Slaveriet bestod imidlertid som institusjon, også etter kristendommens seier. I Justinians revisjon av romersk lov på 500-tallet var slaveriet det juridiske området som fikk størst plass. Slaveriets betydning i de antikke samfunn er et sentralt forskningsområde i moderne tid.

Slaveri i Europa

Den transatlantiske slavehandelen

På 1500-tallet førte de europeiske kolonierobringer til en ny epoke i slaveriets historie. Pga. mangel på lokal arbeidskraft, bl.a. som resultat av utryddingen av indianerne, hentet Portugal og Spania slaver fra Afrika til sine plantasjer og gruver i Sør-Amerika. Mest omfattende ble slaveriet fra slutten av 1600-tallet, da plantasjedriften startet for fullt på de franske og britiske plantasjer i Karibia, der bl.a. kaffe, sukker og tobakk ble dyrket for eksport. Etter hvert ble også store plantasjer anlagt i sørstatene i USA. Tallet på slaver som ble hentet fra vestkysten av Afrika er usikkert, sannsynligvis ble 10–15 mill. tatt i bruk som arbeidskraft på plantasjene. Tallet blir kanskje høyere dersom det legges til de mange som ble drept under jakten på slaver, lokale kriger og transporten over Atlanterhavet. Virkningene i Afrika ble bl.a. kraftig befolkningsnedgang i mange samfunn, sosial oppløsning og en underordnet plass i verdensøkonomien som leverandør av arbeidskraft. Slavehandel, transport og inntekter fra slavenes produksjon på plantasjer bidrog på den annen side til økonomisk oppsving og industrialisering i Vest-Europa. Også Danmark-Norge deltok i slaveriet gjennom handel og slaveplantasjer i Dansk Vestindia. På 1600- og 1700-tallet var slavehandelen på sitt høyeste i den såkalte trekanthandelen, som britene dominerte: man betalte for slaver ved forbruksvarer som ble produsert i Storbritannia (eller koloniene i New England), sendte slavene til Karibia og fraktet derfra sukker og rom som kunne selges i Europa.

Avskaffelsen av slaveriet

Utover på 1800-tallet ble slaveriet av mindre betydning for økonomien i det industrialiserte Europa; mange mente at et alternativ ville være å la afrikanere bli boende i sin egen verdensdel og dyrke råvarer til eksport. Samtidig ble det reist en humanitær opinion mot slaveriet, med kvekerorganisasjoner i spissen; 1807 ble det vedtatt at britiske skip ikke lenger kunne føre slaver. Danmark hadde som første land opphevet slavehandelen i sine oversjøiske besittelser 1792. 1833 ble slaveriet forbudt i de britiske kolonier, og Frankrike fulgte etter 1848. Slavehandelen tok nye former og veier, og i siste halvdel av 1800-tallet ble flere hundre tusen slaver hentet fra India. I Øst-Afrika ble den arabiskdominerte slavehandelen for alvor satt i system etter 1830, og rammet i de følgende årtier ca. 1,5 mill. afrikanere. Først med opphevelsen av slaveriet etter borgerkrigen i USA (1865) og i Brasil (1888) stilnet slavehandelen av.

I flere arabiske land ble slaveriet ikke formelt avskaffet før i 1960-årene, og fortsatt meldes det om slavehandel i enkelte land. FNs Menneskerettighetserklæring forbyr slaveri i enhver form, og slavespørsmålet har en rekke ganger stått på FNs dagsorden. FN vedtok 1953 å overta Folkeforbundets slaverikonvensjon, som ble bygd ut med en tilleggskonvensjon i 1956 for å dekke arbeidsforhold som er beslektet med slaveri. Den britiske organisasjonen The Anti-Slavery Society for the Protection of Human Rights har vært aktiv siden 1839, og fører videre den internasjonale kampen mot slaveriet i alle former. Antislaveriselskapet, Norsk Avdeling ble dannet som en støtteorganisasjon 1967.

Se også menneskehandel.

Religionenes syn på slaveri