slaveri (jus)

Slaveri er lovbrudd som går ut på å bevirke eller medvirke til at en annen bringes i slaveri. Slaveri straffes etter straffelovens § 259 med fengsel inntil 21 år.

Slaveri foreligger når noen har eierskapet over en annen person (slaverikonvensjonens artikkel 1). I tilleggskonvensjonen fra 1956 er slaveribegrepet utdypet nærmere i artikkel 1, hvor det i bokstav a slås fast at også gjeldsslaveri («debt bondage») skal regnes som slaveri. Den som stiller noens (eventuelt sin egen) arbeidskraft til disposisjon for en annen som sikkerhet for gjeld, skal regnes som slave dersom arbeidskraften ikke nyttes til å nedbetale gjelden, arbeidsperioden ikke er tilstrekkelig begrenset, eller arbeidets art ikke er definert. Bokstav b fastslår at den som etter lov, sedvane eller avtale er bundet til å leve og arbeide på en annens eiendom, og som skal yte denne en bestemt tjeneste, skal regnes som slave dersom han ikke fritt kan endre sin status. Bokstav c omhandler tilfellene der en kvinne mot sin vilje tvangsgiftes, arves eller overføres til en annens eie. Bokstav d regner som slaveri å overlevere en person under 18 år til en annen, dersom hensikten er at den umyndige skal settes i arbeid eller utnyttes.

På samme måte straffes den som driver eller medvirker til slavehandel eller transport av slaver eller personer bestemt for slavehandel.

Den som inngår forbund med noen i hensikt å utføre eller medvirke til slaveri, straffes etter § 260 med fengsel inntil 10 år.

Et absolutt forbud mot slaveri fremgår også av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 4 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 8.